Sammendrag av forskningsrapporter 1996-2005.

2005.

Et længere arbejdsliv. Tilbagetrækningsordninger og arbejdspladsens muligheder.

Forfatter: Martin S. Jørgensen et al., Socialforskningsinstitutet, København

Denne danske undersøkelsen belyser og diskuterer mulighetene for å forlenge arbeidslivet for personer som har passert 60-årsalderen. Rapporten baserer seg på telefonintervju med nye utvalg av dansker over 50 år i 1999, 2001, 2003 og 2004 (N= 440 – 880). Avgangsalderen er ikke beregnet slik at vi kan sammenlikne med tilgjengelige norske tall. Beregningen er basert på faktisk avgangsalder for dem i utvalget som er pensjonert og på de yrkesaktives svar på spørsmål om når de forventer å pensjoneres. Tallene viser en økning i avgangsalderen over perioden fra 1999 til 2004 på omtrent 1 år (fra 61,1 til 62,3 år). Forskerne forklarer dette med endringer i pensjonsordningene, som tilstramming i uførepensjonen (over flere år), disinsentiver for tidlig avgang (før 62) og insentiver for sen avgang i efterlønsordningen (fra 1999) og nedsettelse av pensjonsalderen i folkepensjonen fra 67 til 65 år (fra 1999). Det siste anses å ha gjort det lettere å stå i arbeid helt fram til pensjonsalderen, slik at færre har gått inn å på ordninger med tidligpensjon fra et enda tidligere tidspunkt.

Forfatterne mener helse og pensjonsordninger spiller større rolle for avgangsmønsteret enn arbeidsforholdene. De mener likevel at innsats fra arbeidsplassens side gjør en forskjell. Hva ved forholdene på arbeidsplassen som spiller en rolle har de kommet fram til ved hjelp av noen kvalitiative undersøkelser. Disse har små utvalg og kan ikke påberope seg representativitet, men gir grunnlag for idéer og inspirasjon til arbeidet i virksomhetene. Åtte slike idéer framheves, blant annet kompetanseutvikling skrevet inn i virksomhetens personalpolitikk eller en egen kompetansestrategiplan, en lett tilgjengelig seniorpolitikk som er en del av en livsfasepolitikk.

Ledelsen bør føre en åpen dialog om virksomhetens behov og framtidige utfordringer, og slik involvere seniorene i en framtidsrettet kompetanseutvikling. Ved eventuell ordning med ekstra fridager eller redusert arbeidstid for seniorer, er det viktig at det tilføres ressurser som fyller den tiden senioren er borte. Ellers kan seniorpolitikk bli en belastning for kollegene. Det er dessuten viktig å gi tid og plass til at erfaringsutveksling kan finne sted, slik at seniorenes erfaringer kan kom de yngre til gode. De tre siste er fokus på seniorutvikling i medarbeidersamtaler for seniorer, eller egne seniorutviklingssamtaler, gi seniorene mulighet til å diskutere sin framtid på arbeidsplassen med en ekstern rådgiver og å signalisere tydelig at det er bruk for seniorene og huske å rose.  

Complexity of work and risk of Alzheimer’s disease.

Forfatter: Andel, R. et al.

Undersøkelsen viser til sammenhenger mellom arbeidets karakter og utvikling av aldersdemens Undersøkelsen er foretatt på det svenske tvillingregisteret, der forskerne sammenliknet de 225 demensrammede over 65 år de fant fram til gjennom telefonintervjuer med de vel 9000 friske i samme alder. Dessuten fant de fram til 55 eldre tvillingpar der den ene var rammet av Alzheimers sykdom eller annen form for aldersdemens, mens den andre tvillingen var frisk. På bakgrunn av informasjon om den enkeltes yrkeskarriere ble deres hovedarbeid gjennom livet klassifisert etter hvor krevende, sammensatt eller innviklet arbeidet var (‘ocupational complexity score’) når det gjaldt arbeid med data, arbeid med mennesker og arbeid med ting. I den første typen analyser ble det kontrollert for alder, kjønn og utdanning, mens det i sammenlikningen innen tvillingpar var innebygde kontroller ved at de (selvsagt) var av sammen alder, men også var svært like når det gjaldt kjønn og utdanning. Resultatene viser at høy ‘kompleksitet’ i arbeidet reduserer risikoen for senere å bli rammet av Alzheimers sykdom eller andre former for aldersdemens. Særlig synes arbeid med mennesker å gi lavere risiko for aldersdemens når arbeidet er preget av veiledning, forhandling eller undervisning i forhold til om det er preget av å ta imot instruksjoner, å oppvarte eller å ekspedere. Dette viste seg både i analyser av de 225 demensrammede og av de 55 tvillingparrene.

Krevende arbeid med informasjon eller data i form av å sammenfatte, koordinere eller analysere informasjon ga også redusert demensrisiko, men bare i sammenlikningen innen tvillingparrene. Kompleksitet i arbeid med ting viste ingen klar sammenheng med senere utvikling av aldersdemens. Selv om undersøkelsen selvsagt har sine feilkilder (f.eks. lavt antall personer med demens og mulig selektivt frafall) synes den å bekrefte at arbeidets art har betydning for utviklingen av mentale funksjoner.

I forhold til aldersdemens kan en mekanisme være at kompleksiteten bidrar til å bygge opp en reserve eller buffer av mental kapasitet som gjør det lettere å fungere godt selv med hjerneorganiske sykdommer som vanligvis gir demens, eller at en kan fungere godt lenger inn i sykdomsutviklingen enn personer uten slike mentale reserver. Tidligere er det funnet at sammensatte arbeidsoppgaver som stiller krav til utøverens vurderinger og valg av handling, bidrar til å utvikle fleksibilitet i mentale funksjoner og tenkesett. Motsatt virker ensidig gjentakende arbeidsoppgaver med lite variasjon til at det med alderen utvikles mental rigiditet (Schooler et al. 1999). Andre undersøkelser har vist at lav utdanning gir økt risiko for mental reduksjon med alderen i stor grad fordi dem med lav utdanning oftere har jobber som gir lite mental stimulering og få utfordringer (Bosma et al. 2003a). Tilsvarende gir mentalt krevende jobber redusert risiko for kognitiv svekkelse med alderen (Bosma et al. 2003b).

Anskaffelse: Journal of Gerontology: Psychological Sciences, 60B(5): P251-P258.

2003.

Forskning og utredning med relevans for Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, Fafo-rapport 417.

Forfatter: Tove Midtsundstad, Forskningsstiftelsen Fafo.

Mandatet for prosjektet det rapporteres fra her har vært å oppsummere og vurdere resultatene fra FoU-prosjekter som kan være relevante i forbindelse med en evaluering av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Kapittel 6 oppsummerer nyere forskning om eldre arbeidstakere, tidligpensjonering og seniorpolitikk: Forksningen visre generelt at det som skjer på arbeidsplassen, har betydning for tidlig avgangen blant eldre arbeidstakere. En vet likvel lite om arbeidsplassens relative betydning i forhold til andre variabler. Økonomikse incitamneter synes å h a betydning for en del arbeidstakeres avgang. Økonomisk bonus eller ekstra lønn er eksempler på virkemidler som allerede er i bruk. Det samme er ekstra fridager og tidskontorordninger. Slike ordninger kan oppfattes som et forsøk på å imøtekomme en del seniorers ønske om mer fritid. Hele rapporten kan lastes ned fra Fafos hjemmeside: http://www.fafo.no/pub/rapp/417/417.pdf

Seniorpolitikk i staten. En foreløpig beskrivelse av tiltak, holdninger og noen erfaringer hos arbeidsgivere og arbeidstakere, Fafo-notat 2003:14.

Forfatter: Tove Midtsundstad, Forskningsstiftelsen Fafo.

Tidligere analyser av registerdata viser at eldre arbeidstakere i staten og i skolen forlater arbeidslivet fra fem til seks år før folketrygdens aldersgrense på 67 år. Dette notatet gir en foreløpig oversikt over statens seniorpolitikk på bakgrunn av en undersøkelse blant statlige virksomheter som sysselsetter arbeidstakere over 55 år i 2002.

Formålet med notatet var å kartlegge om og i hvilken grad de har iverksatt særlige tiltak rettet mot eldre arbeidstakere, og om det synes å være noen sammenheng mellom arbeidsgiverrepresentantenes holdninger, problemforståelse og de seniorpolitiske tiltakene som er tatt i bruk. Hele notatet kan lastes ned fra Fafos hjemmeside: http://www.fafo.no/pub/rapp/712/712.pdf. 

Working conditions and early retirement. A prospective study of retirement behavior.

Forfattere:  Morten Blekesaune og Per Erik Solem, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

 Det er en klar forventet sammenheng mellom fysiske jobbkrav og uførepensjonering. Det viser denne artikkelen som inngår i Nova-rapport 22/03 Familieendring, helse og trygd av Morten Blekesaune og Einar Øverbye(red.. Artikkelen baserer seg på studier av virkningen av arbeidsforhold på tidlig pensjonering. Analysene er basert på registerdata for 19.000 personer om yrke, inntekt og trygd kombinert med arbeidsbelastninger for 270 yrker. Overgang fra arbeid til pensjon er kartlagt over perioden 1991 til1999 gjennom fall i pensjonsgivende inntekt. Det var samtidig mulig å skille mellom uførepensjonering og annen tilbaketrekning. Tidlig avgang for menn hang sammen med lav selvbestemmelse i jobben. På den annen side var det mindre ‘annen tilbaketrekning’ i jobber preget av psykisk stress.

Dette resultatet støttes av tidligere funn av Solem & Mykletun (1996) om at jag og mas på jobben motvirker tidlig avgang, antakelig på den måten at jag og mas vitner om at arbeidstakeren er regnet med og inkludert. De foreliggende registerdata tyder også på at stressende jobber kan være attraktive. Undersøkelsen tyder på at endringer i arbeidsmiljø og arbeidsforhold for å stimulere flere til å fortsette lenger ikke primært må gå i retning av lettelser eller lavere.

Skal jeg bli eller skal jeg gå? Pensjonsforventninger hos lærere og ingeniører. NOVA-rapport 21/03.

Forfattere: Vemund Snartland og Einar Øverbye, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Lærere regner med å gå av tidligere enn ingeniører, fremgår det av denne rapporten som bygger på svar fra 465 yrkesaktive ingeniører og 549 yrkesaktive lærere i 60-årsalderen. Forventninger om pensjonering ble uttrykt som forventninger om å være yrkesaktive om et år og om å fortsette helt til ordinær pensjonsalder på 67 år. Ulike forhold virket på de to yrkesgruppenes forventinger. Det tyder på at man må være forsiktig med å generalisere årsaker til tidlig eller sen yrkesavgang på tvers av yrkesgrupper. De lærerne som forventet å slutte tidlig (rundt 62 år), rapporterte ofte svak helse, mens tidlig avgang for ingeniørene var mer knyttet til harde arbeidskrav kombinert med liten innflytelse over egen arbeidssituasjon.

For ingeniørene var harde arbeidskrav kombinert med stor innflytelse en stay-faktor. For begge yrkesgruppene hang forventning om sen avgang sammen med det å bo alene, mens tidlig avgang hang sammen med det å ha en ektefelle som allerede var pensjonist. De som eier fritidshus forventer også relativt tidlig avgang. Årsaker til tidlig avgang omtales ofte som ‘push’ (utstøtning fra arbeidslivet) eller ‘pull’ (tiltrekning til pensjonisttilværelsen. De som vil fortsette lenge kan tenkes i liten grad å være utsatt for eller påvirket av negative sider ved jobben (push) og positive sider ved fritiden (pull). Det kan også være egne faktorer som bidrar til å holde folk lenge i arbeid. Denne rapporten introduserer slike faktorer som ‘stay’ (positive sider ved jobben) og ‘stuck’ (negative sider ved fritiden) . Stay-faktorene omfatter et stimulerende arbeidsmiljø, f.eks. med høye krav og stor selvbestemmelse. Stuck-faktorene omfatter f.eks. økonomiske og sosiale forhold utenfor jobben (boliggjeld, forsørgeransvar, sosial isolasjon etc.) som gjør det nødvendig eller ønskelig å stå i jobben så lenge som mulig.

Yrkesliv eller pensjonisttilværelse. Levekår og tidsbruk i aldersgruppen 62-66 år.

Forfatter: Odd Vaage, Statistisk sentralbyrå

De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med en tredel. Denne nedgangen gjelder kun menn. For kvinner generelt har det ikke vært noen nedgang, og blant de sysselsatte kvinnene har det vært en betydelig økning i arbeidstiden. Også blant mennene har det vært en viss økning. Situasjonen er altså den at færre av de unge eldre er i inntektsarbeid, men at de som er i arbeid bruker mer tid på dette enn tidligere.

Det viser denne omfattende undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå gjennomførte om nordmenns tidsbruk i 2000/2001. I denne rapporten rettes oppmerksomheten mot det vi kaller for de unge eldre, dvs. aldersgruppen fra 62 til 66 år. Denne gruppen befinner seg i overgangsfasen mellom yrkesliv og pensjonisttilværelse. Rapporten gir særlig innblikk i forskjellene mellom de som forsetter i arbeidet og de som er utenfor arbeidslivet, når det gjelder bl.a. helse, økonomisk situasjon og daglige aktiviteter. For å sette denne aldersgruppen inn i en større sammenheng, er det gjort sammenligninger med den generelle befolkningen i yrkesaktiv alder (20-66 år) og med de som om noen få år vil være de unge eldre, dvs. de som nå er i aldersgruppen 55-61 år. Siden den sosiale situasjonen til de unge eldre i de seinere åra har forandret seg, er det også lagt vekt på å få fram de endringene de siste 30 åras tidsbruksundersøkelser gir uttrykk for. Undersøkelsen viser blant annet at under halve befolkningen er i arbeid når de når 60-årsalderen.

De som er i arbeid i aldersgruppen 62-66 år har noe kortere arbeidstid per uke enn den sysselsatte befolkningen generelt. De som fortsatt er sysselsatte i den aktuelle aldersgruppen, har høyere utdanning og er i større grad i yrker som krever akademisk utdanning, enn de som ikke lenger er sysselsatte. Det er også mindre sykelighet blant de som er sysselsatte. Unge eldre som er i heltidsstilling er mer stresset i løpet av dagen enn de som er deltidsansatte. De som ikke er sysselsatte kjeder seg mindre enn andre aldersgrupper i samme situasjon. Dette kan skyldes at for dem er denne situasjonen i større grad selvvalgt.

…ung nok? -en kvalitativ undersøkelse om personalansvarliges holdninger til eldre arbeidssøkere.

Forfatter: Kristin Conradi,  hovedoppgave i sosiologi, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Arbeidsgivere er positive til en jevn aldersfordeling i bedriften. Siden de vurderer gjennomsnittsalderen som for høy, ønsker de flere yngre ansatte. Dette kommer fram etter intervjuer med 20 ledere med personalansvar i et variert utvalg av offentlige og private virksomheter på Østlandet. Undersøkelsen bekrefter tidligere forskning som viser at mange arbeidsgivere har tvetydige holdninger til eldre arbeidstakere, og at de ved ansettelser foretrekker yngre søkere. Informantene har mange flere positive beskrivelser av yngre enn eldre, og yngre beskrives oftere bare i positive vendinger. Beskrivelsene av eldre er mer sammensatte. De nyter på den ene siden stor tillit på grunn av sin lange erfaring, stabilitet, høye arbeidsmoral og gode sosiale kompetanse. På den annen side oppfattes de ofte som resignerte, lite fleksible, fysisk og mentalt reduserte, tilstivnete og med dårlig kompetanse på data. Forestillingene synes fortsatt (datainnsamlingen skjedde høsten 2002) å være betydelig overdrevent negative i forhold til hva man i dag vet om aldringsprosessen.

Men bildet er ikke helt entydig: Når det gjelder fysisk yteevne kom det fram fra en personalsjef i en industribedrift at ”…det er jo mange 50-åringer i dag som er vesentlig bedre skikket til å jobbe med fysisk arbeid enn 20-åringer”. Selv om fysisk arbeidsevne oftest er på topp i 30-årsalderen, kan nye generasjoner av unge komme ut i arbeidslivet med et mye dårligere fysisk grunnlag enn de som er eldre i dag gjorde. På den måten kan mange ennå som 50-åringer stille sterkere fysisk enn de unge. Unge foretrekkes ved ansettelser fordi de oppfattes som bedre investeringer for framtiden, fordi de har ferskere utdanning, kommer med nye arbeidsmetoder og nye impulser som kan vitalisere arbeidsmiljøet og holde bedriften oppdatert på kulturelle endringer og de verdier som opptar unge. I tillegg til en allestedsnærværende ungdomsfokusering må preferansen for unge også ses i lys av negative stereotypier om eldre arbeidstakere.

2002.

Vi har ikke bruk for deg lenger…Tidligpensjonering og bruk av AFP blant ingeniører i privat sektor, Fafo-notat 2002:13.

Forfatter: Tove Midtsundstad, Forskningsstiftelsen Fafo.

Tre av fire ingeniører som var yrkesaktive som 60-åringer, hadde gått av med AFP eller ønsket å gå av med AFP, helt eller delvis. Rundet en tyredjedel av de AFP-pensjonerte ingeniørene følte seg presset til å gå av. Like mange ga uttrykk for at arbeidsgiver ikke hade bruk for dem lenger. Notatet gir en kortfattet beskrivelse av ingeniørenes tidligpensjoneringsatferd og deres begrunnelser for å gå av tidlig. Målet er å si hva ingeniørenes seniorpolitiske hovedutfordringer er og hva som eventuelt trengs av tilleggskunnskap for å utforme treffsikre tiltak. Hele notatet kan lastes ned fra Fafos hjemmeside http://www.fafo.no/pub/rapp/687/687x.pdf

Early retirement and social citizenship. Marginalisation and integration in the Nordic countries. Skriftserie 2/02, Nova 

Forfattere: Einar Øverbye og Morten Blekesaune, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Alder på avgangstidspunktet har innflytelse på hvordan pensjonistene opplever pensjonisttilværelsen. De som trekker seg tilbake i relativt høy alder, takler tilværelsen bedre enn de som fratrer tidlig. Dette er et dominerende trekk selv om en kontrollerer for helse og om det er gått lang eller kort tid siden avgangstidspunktet, fremgår det av denne undersøkelsen som sammenliknerituasjonen for tidligpensjonister i Finland, Danmark og Norge. Å trekke seg sent tilbake, medfører mindre risiko for å bli oppfattet som et mislykket individ. Jo nærmere man kommer normal pensjoneringsalder, jo mindre problematisk er det å gå av. Av undersøkelsen fremgår det at en større andel av norske tidligpensjonister er misfornøyde med sin situasjon enn finske og danske tidligpensjonister. Norge har færre førtidspensjonister enn Finland og Danmark, men de som finnes er gjennomgående yngre og i større grad uførepensjonister (93 prosent mot cirka 60 prosent i Danmark og Finland). Dette kan forklare hvorfor de er mindre fornøyde med pensjonisttilværelsen. Forskerne mener årsaken til misnøyen ligger i uførpensjonistenes alder og helsesituasjon: Uførepensjonister er gjennomgående yngre og dårligere helse enn andre tidligpensjonister. Dette antyder at de er selektert fra en svakere del av arbeidsstyrken.

En framtid som lærer? Rapport 3/2002 Arbeidsforskningsinstituttet.

Forfatter: Jon Frode Blichfeldt, Arbeidsforskningsinstituttet.

Det går an å demme opp for tidligpensjonering blant lærere ved hjelp av personalpolitiske utviklingstiltak så lenge tiltakene spiller på lag med andre hensyn skolen skal ivareta. Det viser prosjektet ”En framtid som lærer?” ledet av Jon Frode Blichfeldt ved Arbeidsforskningsinstituttet. Ved én av de åtte videregående skolene som deltok i prosjektet, er andelen lærere som sier de ønsker å slutte ved første anledning (AFP fra fylte 62 år), mer enn halvert i løpet av prosjektperioden. For alle skolene til sammen er det 10 prosent færre som planlegger tidligst mulige exit i dag, enn for tre år siden da prosjektet ble iverksatt. Resultatene bygger på intervjuer med 130 tilfeldig utvalgte lærere ved begynnelsen og mot slutten av prosjektperioden. De tiltakene som synes å bety noe for forlengelse av yrkeskarrieren, er gjerne tiltak knyttet til faglig utvikling og samarbeid, og dermed til mestring av de daglige arbeidsoppgavene. 

Yrkesliv,aldring og livsløp: Arbeidsmiljø og personalpolitikk, rapport for SSP 2002

Forfatter: Per Erik Solem, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

I denne rapporten oppsummeres forskning under nettverket Yrkesliv, aldring og livsløp (YAL). Forskernettverket ble etablert i samarbeid med SSP for å skaffe mer sikker viten blant annet om hvilke faktorer som bidrar til å utstøte eldre fra arbeidslivet. Rapporten oppsummerer hovedfunn for perioden 1995-2001. Her kan du blant annet lese om:

• hvilke forhold ved arbeidet som kan bidra til tidligpensjonering
• aldersforandringens betydning for yrkesmessig funksjon
• livsløp, karriereutvikling og følger for pensjonslivet
• aldring, teknologi og kompetanse
• betydning av ledelse og bedriftskultur for middelaldrende og eldres utviklingsmuligheter i arbeidslivet - praktiske konsekvenser
• seniorpolitikk Utgivelsesår:

Når løsninger på arbeidsplassen blir nasjonale problemer, FoU-rapport 4/2002

Forfattere: Anne Halvorsen, Hans Kjetil Lysgård og Torunn Olsen, Agderforskning.

To tredjedeler av arbeidstakerne tror ikke de vil fortsette i jobb frem til ordinær pensjonsalder på 67 år. Det fremkommer i denne rapporten der Agderforskning har intervjuet ledere og ansatte ved 29 arbeidsplasser innen helse-, undervisnings- og barnehagesektoren. Viktig for valg pensjoneringstidspunkt er økonomi og helsetilstand. Når dårlig helse begynner å melde seg og man føler seg sliten, kan det imidlertid se ut til at økonomiske hensyn som høyere lønn, må vike. Tilrettelegging av oppgaver og arbeidstid blir viktigere.

Innen helsesektoren oppgir de ansatte at belastningen ved å arbeide med sykdom og død, øker med alderen. De ansatte rapporterer dessuten om merbelastning som følge av underbemanning. Innen skoleverket føler de ansatte seg tynget av hyppige endringer og reformer. En gjennomgangsmelodi er at et godt sosial arbeidsmiljø demmer opp for tidlig avgang (til tross for et fysisk og psykisk tungt arbeidsmiljø). Krav til omstilling og endring fremmer tidlig avgang. Leders mulighet for å tilby fleksible løsninger og individuelle tilrettelegging blir ansett som viktig når de ansatte skal vurdere sin egen arbeidsevne og mulighet til å fortsette i arbeidslivet.

AFP-pensjonistene: sliten eller frisk og arbeidsfør? Fafo-rapport 385 2002.

Forfatter: Tove Midtsundstad, Forskningsstiftelsen Fafo. 

Én av fire AFP-pensjonister i denne undersøkelsen oppgir at de helst ville ha stått noen år lenger i jobb. De har på en eller annen måte følt seg presset til å forlate yrkeslivet. Drøyt en femdel av alle arbeiderne har fått tilbud om gavepensjon. Slike tilbud gis noe oftere hvis bedriften er inne i en nedbemanningsprosess. Seks av ti jobber i en bedrift som reduserte bemanningen fra 1996 til 2000. Rapporten dokumenterer langt på vei at det først og fremst er sliterne som benytter seg av AFP-ordningen. Opplever en arbeidstaker å ha helseproblemer eller føler seg så sliten at arbeidsevnen er redusert, er sjansene store for at han/hun tidligpensjoneres. Slik sett går sliterne oftere av ved første gitte anledning enn friske og arbeidsføre, heter det i rapporten. Midtsundstad viser hvem det i hovedsak er som benytter seg av AFP-ordningen. Dette gjøres med utgangspunkt i data fra en representativ intervjuundersøkelse blant tre kohorter arbeidstakere og pensjonister i de aktuelle alderskategoriene, kombinert med en representativ undersøkelse blant arbeidsgiverne til et utvalg av disse.

2001.

For gammel? Om aldring, arbeid og pensjonering, NOVA-rapport nr. 2001

Forfatter: Per Erik Solem, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

For første gang presenteres en samlet gjennomgang av eldre situasjon på arbeidsmarkedet i Norge. Rapporten, som er svar på en bestilling fra Senter for seniorpolitikk i forbindelse med «Nasjonalt krafttak for eldre i arbeidslivet», retter hovedfokus på årsaker til tidligpensjonering. I tillegg til arbeidsmiljøets og personalpolitikkene betydning, drøfter forfatterne hvilken innflytelse familielivet, fritiden og pensjonsordningene har på avgangstidspunkt. Rapporten gjennomgå - aldring som fysisk og psykisk fenomen, og aldringens betydning for arbeidsevnen i sin alminnelighet og arbeidsprestasjonene i enkelte yrker - utviklingen i alderssammensetningen på arbeidsmarkedet både nasjonalt og internasjonalt - holdninger til, og stereotypier om eldre arbeidstakere - årsaker til tidligpensjonering - velferdsvirkninger av pensjonering.

Diskriminering av eldre i arbeidslivet. Søkelys på arbeidsmarkedet, 2001, 17(1): 93-99.

Forfatter: Per Erik Solem, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. 

På bakgrunn av stadig tidligere pensjonering diskuterer artikkelen forekomst og følger av aldersdiskriminering. Data er hentet fra en undersøkelse i kommunesektoren (N=903). Undersøkelsen gir god dekning for å si at alders diskriminering forekommer – flertallet i alle aldersgrupper er enig i det. Omfanget av forskjellsbehandling i praksis er imidlertid mer usikkert, men eldre synes mindre inkludert i opplæring og særlig i medarbeidersamtaler, og i karriereutvikling som tildeling av nye arbeidsoppgaver og nye utfordringer. En mulig konsekvens er at arbeidsgiverne går glipp av viktig kompetanse ved at eldres ressurser ikke benyttes fullt ut helt fram til pensjonering og ved at pensjoneringen skjer tidlig.

Levekår og livskvalitet hos uførepensjonister og mottakere av avtalefestet pensjon. Rapport 10/01, Nova

Forfattere: Morten Blekesaune og Einar Øverbye, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

I rapporten ser forskerne blant annet nærmere på hvilke grunner folk oppgir for å pensjonere seg. Uførepensjonistene oppgir ikke overraskende dårlig helse som vanligste grunn. Noen oppgir også at de ikke klarte jobben lenger, og at arbeidet var for anstrengende. Kvinner legger mer vekt på dette enn menn. Et gjennomgående trekk er at uførepensjonister ikke ser på pensjonistlivet som noen fordel. Blant avtalepensjonistene er holdningen en ganske annen. De blir tiltrukket av AFP-ordningen fordi den gir dem mer tid til venner, hobby reiser etc. De sterke sammenhengene mellom uttalte ønsker om mer fritid etc og de faktiske velferdsvirkningene, gjør at Blekesaune og Øverbye mener myndighetene vil få vanskeligheter med å realisere mål om at færre skal velge avtalefeste pensjon som billett ut av arbeidslivet. «De som går av med avtalefestet pensjon gjør det i stor grad med utgangspunkt i fordelene ved å være pensjonist, og ofte realiseres disse fordelene», skriver de.

Eldre ledere - ressurser og karrierealternativer, rapport 5/01.

Forfattere: Svenn-Åge Dahl et al., Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF)

Bare ni prosent av norske bedrifter har egne bedriftspolitiske tiltak som legger til rette for fortsatt yrkesaktivitet blant eldre ledere. Mange arbeidsgivere overdriver de negative aspektene ved aldersendringer blant ledere, og det gjøres for lite for å legge til rette for at de eldre skal bli værende i arbeid. Dette skjer til tross for at fremtidig konkurranseevne er helt avhengig av effektiv utnyttelse av eldre ansatte, heter det i rapporten. som fremholder at det legges for lite vekt på at en del egenskaper og ferdigheter forbedres med alderen. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant 200 bedrifter samt intervjuer med utvalgte personalsjefer.

2000.

Beslutningen om tidligpensjonering i lys av fortid og framtid: Spiller kjønn noen rolle? HiO-rapport 2000 nr 14.

Forfatter: Kari Stefansen, Høgskolen i Oslo 

Tema for undersøkelsene er kvinners og menns pensjoneringsatferd. Datagrunnlaget er kvalitative intervjuer med 12 kvinner og 11 menn i alderen 61-65 år. Alle var omfattet av ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP). Undersøkelsen viser at mennene som hovedregel pensjonerer seg tidligere enn kvinnene. Mens mennene velger full pensjon, ønsker kvinnene primært å trappe ned. Å fortsette i full jobb frem til ordinær pensjonsalder representerer unntaket både blant kvinnene og mennene. Forskeren fant langt flere kvinner enn menn som er usikre på hva de vil gjøre. Et tydelig mønster blant kvinnene er tendensen til uttak av delpensjon. 

Midt i livet og midt i arbeidslivet, NOVA-rapport 19/00.

Forfattere: Reidun Engebretsen, Cathrine Lindbom, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. 

Hvordan opplever mennesker mellom 40 og 50 år sin egen situasjon i forhold til arbeid, familie og fritid, spør forfatterne Reidun Ingebretsen og Cathrine Lindbom i rapporten «Midt i livet og midt i arbeidslivet». Rapporten bygger på en undersøkelse som omfatter 41 kvinner og menn i fem ulike offentlige og private bedrifter. De fant blant annet at de fleste opplever økt alder i form av økt modenhet og erfaring, mer som vinning enn som tap. Rapporten formidler blant annet at mennesker i den aktuelle aldersgruppen har større overblikk når de foretar vurderinger og prioriteringer i sine liv. De opplever seg selv som mer selvsikre, mer tålmodige og mer utadvendte enn de var for eksempel i 25-årsalderen. De har mistet noe av det ungdommelige overmotet og kaster seg kanskje ikke på hva som helst. Til gjengjeld er det de foretar seg, heter det. Til tross for de fortrinnene som informantene selv fremhever, rapporterer flere om at de merker at de ikke lenger er så attraktive på arbeidsmarkedet.

Holdninger til alder og arbeid i kommunesektoren. KLP 2000

Forfattere: Arnstein Mykletun, Reidar j. Mykletun og Per Erik Solem,

Holdningen til pensjonering endrer seg underveis i karrieren. Helsetilstand, tilrettelegging av arbeidsforholdene og holdninger ser ut til å ha stor betydning for hva kommuneansatte betrakter som beste pensjoneringstidspunkt. Rapporten viser at de ansatte gjennomsnittlig mener 61 år er et passende pensjonsalder. Ønsket om tidligpensjonering er størst i lavere aldersgrupper. Lav pensjonsalder foretrekkes særlig av ansatte i alderen 30-39 år. Med økende alder er det gradvis færre som foretrekker tidlig avgang. I aldersgruppen 50-59 vurderes 61 år som passende, menes 60-69 åringene lander på 63 år. Funnene i rapporten kan altså tyde på at man blir mer og mer oppmerksom på verdien av arbeid jo nærmere man kommer pensjonerinsgtidspunktet. Arbeidstakerne gir uttrykk for stor usikkerhet når de får spørsmål om de kunne tenke seg å fortsette i arbeid utover den alderen det er mulig å førtidspensjonere seg, forutsatt at lønns- og arbeidsforholdene blir lagt til rette for det. En av fire ville avgjort ikke, eller svært tvilsomt fortsette. 14 prosent svarte at de svært gjerne ville fortsette. Forfatterne fremholder at det er potensiale for å utsette yrkesavgangen blant nærmere to tredjedeler av de ansatte i kommunal sektor.

Livsfasetilpasset personalpolitikk, AFI-rapport 5/2000.

Forfattere: Sissel Iversen, Torunn Lauvdal, Leif Christian Lahn og Olav Eikeland, Arbeidsforskningsinstituttet.

Hvilke erfaringer har lokalforvaltningen med livsfasetilpasset personalpolitikk? I denne rapporten beskrives erfaringene fra syv kommuner og fylkeskommuner. På disse stedene finnes to typer bakgrunn for arbeidet med livstilpasset personalpolitikk: 1) Arbeidet settes i verk som en del av en arbeidsgiverstrategi eller personalpolitisk strategi eller 2) den er ledd i arbeidet med å forbedre arbeidsmiljøet. De fleste virksomhetene hadde valgt å organisere seniorpolitikken som et eget tiltak, gjerne definert som et prosjekt der man hadde en prosjektgruppe som fulgte arbeidets utvikling. Rapporten skisserer den samfunnsmessige bakgrunnen for fremveksten av seniorpolitikk, og beskriver hva som kjennetegner de enkelte tiltakene på virksomhetsnivå og individnivå. Rapporten avslutter med å gi råd om hvordan man iverksetter gode seniorpolitiske prosesser

Eldre arbeidstakeres stilling på arbeidsmarkedet. En litteraturstudie, SNF-rapport nr. 39/00.

Forfatter: Svenn-Åge Dahl, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF)

Eldre personer som ønsker arbeid møter tre typer institusjonelle barrierer: 1) Regelverket i trygdepolitikken og pensjonspolitikken, 2) markedet for deltidsjobber og 3) aldersdiskriminering. Førtidspensjonering er frivillig bare i den grad det å forlate arbeidsstyrken betraktes som den best tilgjengelige løsningen. ”En del arbeidstakere kan foretrekke en annen løsning: utfasing av yrkeskarrieren eller en ny karriere etter å ha mistet jobben eller å ha akseptert pensjonering. Men dette valget er ofte ikke mulig på grunn av institusjonelle regler og forhold på arbeidsmarkedet” heter det i rapporten. Utforming av trygdeordninger og førtidspensjonsordninger som AFP påvirker i stor grad eldre arbeidstakeres atferd. Endringer i utformingen av disse vil kunne svekke eller forsterke incentivene til å forlenge den yrkesaktive karrieren. Deltidsarbeid fremstår sjelden som et svar på behovet for en mykere overgang fra full jobb til pensjonisttilværelsen. Selv om aldersdiskriminering i følge rapporten er en av de vanskeligste problemstillingene å utforske i arbeidsmarkedsforskningen, finnes det likevel spor etter fenomenet: «Det synes (…) å være klart at diskriminering i arbeidsmarkedet forekommer, og at ansettelse, opplæring og forfremmelser som involverer eldre personer, ikke er helt nøytrale i forhold til alder, kjønn og rase», heter det i rapporten.

1999.

Oppfatninger av eldre arbeidstakeres yrkeskompetanse og omstillingsevne, Nova-rapport 10/99.

Forfatter: Kolbein Lyng,  Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. 

Subjektive oppfatninger spiller en vesentlig rolle for hvilke muligheter eldre arbeidstaker gis i arbeidslivet. Oppfatningen av eldre arbeidstakeres yrkeskompetanse er særlig viktig (yrkeskompetanse = antakelser om ressurser som kan komme til anvendelse når en situasjon krever det i et yrke). Rapporten baserer seg på to empiriske studier. Den første er gjort i bedrifter som nylig hadde vært gjennom store teknologiendringer, den andre er en intervjuundersøkelse blant ansatte i Flygeledertjenesten. Her ble det stilt spørsmål både om hvordan 24 egenskaper og evner oppfattes å endre seg med alderen, og hvilken betydning det antas at de samme egenskapene har for arbeidsprestasjoner. Resultatene viser stort sett positiv vurdering av de fleste egenskapers endring med alderen. Sosial kompetanse (menneskekunnskap, konflikthåndteringsevne, uttrykksevne, lederevner), problemkompetanse (problemløsningsevne, vurderingsevne) og modenhet (ansvarlighet, interesser, verdier) antas å være positivt påvirket av alder. Dimensjonen produktivitet betraktes som stabil eller økende med alder. Basisevner (hukommelse, syn og hørsel, fysisk styrke) blir sammen med adaptive evner (kreativitet, fleksibilitet, læreevne og omstillingsevne) ansett for å bli svekket med alderen.

Livsløp, yrkeskompetanse og arbeidsmiljøutvikling, AFIs rapportserie nr 5/99.

Forfattere: Leif Christian Lahn, Grethe Moen Johansen, Beate Karlsen og Annar Aas, Arbeidsforskningsinstituttet.

Yrkesprestasjoner og læringsevne forringes lite med alderen. Allikevel har eldre arbeidstakere falt utenfor de siste tiårenes satsing på kompetanseutvikling. Rapporten oppsummerer statistikk fra nasjonale arbeidslivsundersøkelser (Arbeidslivsundersøkelsen 1993, Levekårsundersøkelsen i 1996 og Lærerkårsundersøkelsen i 1997) samt faglitteratur på området. Rapporten viser til studier som tyder på at eldre arbeidstakere penses inn på sidespor når virksomhetene innfører ny teknologi. Denne utviklingen står i motsetning til forskning om eldres evne til å lære seg informasjons- og kommunikasjonssystemer i jobbesammenheng. Stadig flere ansatte oppfatter stigende krav til kompetanseutvikling i jobben. Samtidig er det liten eller ingen fremgang for faktisk deltakelse i opplæring. Dermed er det grunn til å frykte et økende gap mellom opplevd oppdateringsbehov og faktisk påfyll i jobben. Rapporten oppsummerer erfaringer med senior- og livsfasepolitikk i offentlige virksomheter, og tar blant annet til orde for følgende tiltak:

• Fleksible ordninger for kombinasjon av arbeid og pensjon.
• En kompetansereform som tar hensyn til arbeidstakere som er i en senere del av yrkeskarrieren .
• Holdningsendring for å få ledere til å innse at en senior-/livsfasepolitikk er et strategisk anliggende for virksomheten.

1998.

IT-endringer i norske bedrifter. Rapport STF 78 A98405, SINTEF Unimed 1998.

Forfatter: Linn Anette Solberg

Eldre arbeidstakere er positivt innstilt til informasjonsteknologi, men lærer på en annen måte enn yngre. I denne rapporten finner du en oversikt over grep som kan gjøre IT-omstillinger enklere for eldre arbeidstakere. De anbefalte grepene er kommet frem gjennom intervjuer med arbeidstakere i alderen 56-65 år. Holdningen i denne gruppen er at eldre arbeidstakere motivers annerledes enn yngre kolleger. De er ikke opptatt av teknologien i seg selv, men ser på den som et redskap. De er derfor ikke innstilt på å lære mer enn nødvendig for å få utført de arbeidsoppgavene de er satt til å gjøre. Opplæringen bør skje i flere runder, med vekt på gjentakelser og mulighet for praktisk utprøving. Det er viktig å kunne spørre noen man har tillit til og som har evne til å sette seg inn en nybegynners situasjon. Mye kan gjøres med forholdsvis enkle tiltak i bedriften:

• La de å hjelpe hverandre være en del av jobben.
• Bruke erfaringene fra en avdeling i andre avdelinger
• Gjør opplæringen behovsorientert, og gjennomfør den i den vanlige arbeidssituasjonen
• Involver de ansatte både i utviklings- og innføringsfasen
• Sørg for at utviklerne har kompetanse i brukersentrert design

1996.

Arbeidsmiljø og yrkesavgang.

Forfattere: Per Erik Solem og Reidar Mykletun, Norsk gerontologisk institutt.

Hvilke arbeidsmiljøfaktorer bidrar til tidlig yrkesavgang? Slik lyder spørsmålet som forsøkes besvart i denne studien. Et av de interesante funnene er at «oppjaget og masete arbeidssituasjon» bidrar til lav yrkesavgang. Med ”oppjaget og masete arbeidssituasjon” menes arbeid som krever sterk konsentrasjon og som bidrar til at man er bekymret for arbeidet på fritiden. «Oppjaget og masete arbeidssituasjon» kan være et tegn på at at man er sterkt knyttet til jobben og sosialt ettertraktet i arbeidssituasjonen. Jag og mas kan være tegn på inkludering og dermed motvirke tidlig yrkesavgang. Faktorer som virker utstøtende er redusert arbeidsevne på grunn av sykdom, hyppig samarbeid med andre, høy alder, lav utdanning, arbeid i serviceyrker, psykiske problemer, lite varierte arbeidsoppgaver, luftmiljøbelastninger og liten aktivitet i foreninger utenom jobben. Av stor betydning for å motvirke tidlig yrkesavgang, er forebyggelse av sykdom og tilpasning av arbeidet til helsemessige begrensninger. Tidlig yrkesavgang kan også motvirkes ved å legge til rette for veksling mellom samarbeid og konsentrasjon om egne oppgaver, og variasjon i arbeidsoppgavene. Data til undersøkelsen ble hentet fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser 1980 –1991. Anskaffelse: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.