Da Nobø Electro AS innførte robotteknologi for å redusere kostnadene på produksjonen av termostater til elektriske varmeovner, spredte bekymringene seg i den 88 år gamle bedriften: Ville seniorene makte omstillingen til den nye teknologien? Gunvor og Inger var representative for skeptikerne. De hadde knapt «satt foten» i et tastatur. Nå måtte de på skolebenken for å lære å håndtere et oransje arbeidsjern med kjempekrefter som bare kan styres via dataskjerm.

- Vi har brukt litt tid, men nå går det greit. Det meste går hvis man vil det nok, sier Gunvor og Inger.

Være eller ikke være.

- For oss har det vært et være eller ikke være. Produksjonskostnadene var for høye. Vi måtte gjøre noe, forklarer laboratorieansvarlig Asle Ørnhaug og tidligere klubbleder Torild Arnevik om den helt nødvendige omstillingsprosessen i bedriften som er Norges største leverandør av varmeovner og tilhørende styringssystemer. Nærmere 70 prosent av artiklene produseres for eksport.

Perfeksjonisten Ali pakker og kontrollerer termostater. Da robotene var på plass i transportsystemet ble bemanningen redusert med seks-syv personer. I andre avdelinger i Stjørdalsbedriften utfører andre roboter andre oppgaver.

Ørnhaug og Arnevik sier at virksomheten regnet med at det i startfasen ville bli problemer med programmeringen. Ikke minst på grunn av den høye gjennomsnittalderen (i dag cirka 50 år). Men i praksis har det vist seg at det ofte er de eldste arbeidstakerne som utfører det meste av robotprogrammeringen. Automasjontekniker og programmeringsansvarlig Steinar Østmo sier det slik:
- I den grad seniorer regnes for å være redd for ny teknologi, har vi merket lite av det her. Det har ikke vært noen forskjell på unge og gamle når det gjelder viljen til å ville lære noe nytt. Jeg skal ikke underslå at yngre ansatte har kastet seg med større iver over dataverktøyet, men jeg har til gode å oppleve noen si at de ikke vil være med, sier han.

Seniorpolitikk?

Noen vil kalle det Nobø har gjort for seniorpolitikk: Å inkludere alle i omstillingsprosessen; å ta for gitt at alle tilegner seg ny kunnskap uansett alder. For Nobø-ansatte flest er imidlertid seniorpolitikk et lite benyttet begrep. 

- For oss er ikke seniorpolitikk et prosjekt. Prosjekter har en tendens til å bli preget av skippertak for deretter å forsvinne. Vi har derfor forsøkt å integrere seniorpolitikk i den daglige driften uten at vi har gitt det noe spesielt navn, sier teknisk sjef Håvard Størseth.

Han sier bedriften har gode erfaringer med å involvere de ansatte i endringer og gi dem nødvendig opplæring uavhengig av alder.
- Vår historie viser hvordan eldre, erfarne medarbeidere og ny teknologi kan være en gunstig kobling. Når eldre arbeidstakere først har overvunnet den innledende skepsisen, fremstår de ofte som pådrivere i den tekniske utviklingen. Forutsetningen er at de involveres tidlig slik at teknologien ikke fremstår som fjern og skremmende, sier han.

Sammen med kolleger i andre deler av produksjonen har han nå fortalt historien om hvordan Nobø har omstilt seg til nye produksjonskrav. Nobø har vært en del av et nettverk av fire private bedrifter som har inngått i Livsfaseprosjektet i privat sektor under Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet.

Nobøs historie er en av fire historier om gode erfaringer som inngår i rapporten «Fortellinger om å få det til».

Last ned rapporten:

blog comments powered by Disqus