- Jeg vil gjerne fortsette å jobbe, også etter at jeg fyller 67 år neste år. I det minste noen timer hver dag. Jeg liker rutinen med å stå opp om morgenen og gå ut hver dag. Uten jobben ville jeg nok vært bare hjemme, sier Qureshi. Han har arbeidet i virksomhetene til Kollektivtransportproduksjon AS (tidligere AS Oslo Sporveier) i 37 år.

Les også: Ny forskning: - Målrett seniorpolitikken

Individuell tilrettelegging

T-banen har 550 ansatte, og 350 av dem er førere. Hans Christian Jensen er kundeservicesjef og leder billettkontrollørene og salgsmedarbeiderne.

- Vi gjør alt vi kan for å beholde de ansatte vi har og legger gjerne forholdene til rette for at en ansatt kan jobbe lenger. Det er den enkeltes behov for individuell tilpasning som teller, og tariffavtalen gir for eksempel mulighet for en time redusert arbeidstid per dag. AFP-løsningene er dessuten dyre for oss. Men mange ansatte begynner å bli slitne når de har stått i jobb i 35-40 år, sier Jensen. En annen eldre arbeidstaker reduserte sykefraværet etter at han fikk fri hver onsdag.

Bodd i Norge i 40 år

Nasir Ahmad Qureshi er en av de rundt 3.000 arbeiderne som kom fra Pakistan til Norge for å jobbe i 1971, og har bodd her lenge nok til å få full folketrygd.  De første årene arbeidet han i restauranter på Christiania Glasmagasin, Kaffistova og Holmenkollen restaurant, der han blant annet satt i kassen.

- Jeg kunne telle på tysk, og en gang jeg hadde fri, ble jeg hentet for å fortelle et tysk reisefølge prisene på tysk, minnes han.

- I begynnelsen fikk vi som kom til Norge hjelp på et kontor i Østbanehallen til å finne overnatting hos privatpersoner. Prisen var 12 kroner per seng per natt på loftet i tredje etasje i et hus på Grefsen, uten kjøkken og med toalett i kjelleren. Det var dyrt, for vi tjente under tusen kroner i måneden, sier han. 

Fra trikken til T-banen

- Når kvinner kan gå med dress og slips og kjøre trikk, så kan vel jeg også, tenkte Nasir Ahmad Qureshi etter en stund.

- Jobben som vognfører og konduktør på trikken, var bedre betalt, og den gangen var vi jo to. En som kjørte og en som tok seg av billettene, sier han. Senere har Qureshi jobbet med billett- og kortsalg og informasjon i sperrene på T-banen, og som billettkontrollør i vognene.

- De fleste passasjerne er snille og greie, men det er ikke alle som vil vise fram billetten sin. Nekter de å vise gyldig billett, oppgi navn eller betale kontant gebyr, får vi politihjelp. Det hjelper ikke for kontrollørene å krangle med passasjerene, sier han.

Utsetter pensjoneringen

Qureshi kunne engelsk da han kom, så mens han bodde på Grefsen, leste han boka ”Lær norsk på tre måneder”, som forklarte det norske språket på engelsk.

- Jeg leste i boka og så spurte jeg noen norske om hjelp med uttalen, og alle var veldig hjelpsomme, sier han og gjentar igjen hvor godt han trives på jobben.

- Det er en veldig god arbeidsplass, og jeg kunne ikke hatt det bedre noe annet sted. Jeg kunne ha gått av med AFP da jeg var 62 år og med tjenestepensjon da jeg var 63, sier Nasir Ahmad Qureshi, som altså fortsetter.

Ord og uttrykk:

Botid vil si den tiden du faktisk har vært bosatt i Norge (medlem i folketrygden) etter fylte 16 år til og med det året du fyller 66. Som botid regnes også faktisk botid etter fylte 66 dersom du har opptjent pensjonspoeng. Botiden din kan ha betydning for å få pensjonen utbetalt i utlandet.

Alleårsregelen betyr at alle år du er i arbeid fra det året du fyller 13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon. Denne regelen gjelder personer som er omfattet av ny opptjeningsmodell fra 1.1.2010. Opptjening fra 13 år gjelder de som er 13 år i 2010 eller senere. Opptjening til og med det 75. året gjelder de som er født i 1943 eller senere. (Kilde: nav.no)