Tusenvis av trygdeansatte seniorer må lære seg nye IT-systemer i den nye Arbeids- og velferdsetaten (NAV). 
– Jeg gruer meg litt. Har litt prestasjonsangst. Som gammel idretts- og konkurransemann er det litt prestisje for meg å få dette til, sier Arne Martin Røste, saksbehandler hos NAV Gjøvik Trygd. Om en drøy måned må 59-åringen sette seg inn i ukjente IT-verktøy:

Skaper utrygghet.

– Jeg synes det er interessant også. Men det er den følelsen av utrygghet, sier Røste. Og han er ikke alene om usikkerheten: Om lag halvparten av de ansatte i trygden i Oppland er over 55 år. I en undersøkelse blant eldre medarbeidere i fylket viste det seg at IT-barrierer var blant de aller største utfordringene seniorene så når de skulle bli en del av nye NAV. I 2005 innså trygden i Oppland at den hadde en tøff utfordring foran seg: Store deler av arbeidsstokken ville i løpet av noen få år ha muligheten til å ta AFP fremfor fortsatt jobb ved fylte 62 år.

Hundrevis av verdifulle ansatte bare i Oppland kunne komme til å takke for seg. Seniorrådet i trygdeetaten i fylket ropte et varsku:
–  Vi fryktet at mange ville forsvinne ut så fort de fikk anledning, sier Rita Thomassen, kontorsjef på NAV Arbeidslivssenter i Oppland.

Arne Martin Røste bekrefter inntrykket:
– Jeg trenger å lykkes. For meg vil IT-barrieren helt klart ha betydning for om jeg fortsetter i jobb etter fylte 62, sier han. Men han understreker at hans utgangspunkt har vært at han vil jobbe lenger hvis det legges litt til rette.

Tilflukt i AFP.

Trygdeetaten har et eldre DOS-basert saksbehandlingssystem. I den nye NAV-etaten vil de ansatte møte moderne windowsløsninger. I samarbeid med VOX - nasjonalt senter for læring i arbeidslivet – kurset trygden i Oppland instruktører blant egne ansatte. Instruktørene skulle veilede seniorkolleger. Våren 2006 fikk 55 seniormedarbeidere grunnopplæring.

– Jeg var glad for kurset. Det var fornuftig lagt opp, og instruktørene var dyktige. De tok det rolig, og det var ikke noe stress. Jeg oppdaget faktisk at jeg kunne mer enn jeg trodde, sier Arne Martin Røste. Trygden i Oppland la et godt grunnlag, men så tok selve NAV-reformen oppmerksomheten:
– Sammenslåingen tok all energi og ulike omstillingsprosesser kom i rekordfart. Vi hadde noe på gang, men det kokte bort. Nå står vi tilbake med samme utfordring som i 2005: Det er stor sjanse for at mange kaster inn håndkleet. Jeg har ikke inntrykk av at NAV har tatt dette alvorlig nok, sier Thomassen.

Ønsker seg IT-guru.

Saksbehandler Arne Martin Røste har savnet videreføring av den gode og personlige veiledningen som ble startet med kurset i fjor vår. Han ønsker seg en IT-guru på kontoret. Én som får utvikle seg som instruktør og tid til å veilede hver enkelt.

– Til nå har dataansvarlige fått IT-jobben på toppen av andre oppgaver. Da strekker ikke ressursene til, og til slutt blir lett beskjeden at vi må sitte med hver vår brukermanual å lese oss til IT-ferdighetene. Det har jeg ikke noe tro på, sier Røste.

Han og seniorkollegene trenger tid til å trene dataferdigheter, helst med kyndig veiledning.

– Nå har vi fått en ung, flink kollega inn her som instruktør. Han har jeg stor tiltro til. Håper han får satt av nok tid til veilederrollen, sier Arne Martin Røste. 

Rita Thomassen legger vekt på at eldre arbeidstakere lærer på en litt annen måte enn yngre. Gammeldags klasseromsundervisning er ikke en egnet læringsform for godt voksne medarbeidere med lang yrkeserfaring. Thomassen peker på at deres kurs ga deltakerne mer tid, personlig og individuell opplæring og forståelsen av at det ikke fantes dumme spørsmål.

– Min oppfordring til ledelsen i NAV er at de må gripe tak i opplegget som vi startet på, sier Thomassen.

Tett oppfølging, praktisk opplæring.

–  Dette kan føre til utstøting hvis vi ikke gjør det riktig. Det er det ingen som helst tvil om. Vi vet hvor fryktelig frustrerende det kan være å ikke beherske verktøyene, sier Yngvar Åsholt, direktør for fylkesleddet i Arbeids- og velferdsetaten. Han viser til erfaringer fra tidligere endringer i IT-systemer i Aetat.

Arbeids- og velferdsetaten sentralt har laget opplegg for praktisk rettet opplæring, med innledende undervisning på datastuer, utdanning av instruktører og deretter oppfølging av den enkelte i hverdagen. – Vi har lagt opp til at det læres opp lokale instruktører, fortrinnsvis på hvert enkelt kontor. Når folk begynner å bruke IT-verktøyene, må det være noen der til å hjelpe dem. NAV ute i fylkene og lokalkontorene må sørge for at det settes av nok ressurser. Fra sentralt hold er vi veldig bevisste på problemstillingen, og vi bruker mye tid på å snakke med lokale ledere, tillitsvalgte og ansatte om betydningen av opplæring. Det kommer vi til å fortsette med, sier Åsholt.