- Torsk i karrysaus, omelett og kyllingfilét med bacon. Salatbar, skinke, ost og frukt. Godt brød. Av og til fiskepudding og andre dager laks, men ikke laks hver dag. Det er opp til meg å bestemme hva som skal serveres, sier Svetlana Pavlenko. Rundt 70 personer besøker kantinen hver dag.

- Ga meg fast jobb

- Jeg vil ikke sitte hjemme, jeg vil jobbe, og Løvetann ga meg fast jobb. Daglig leder Merete Anfinnsen er veldig snill, klok og ærlig. Jeg kan ringe til henne om alt mulig, også dersom jeg har problemer privat, som for eksempel med min syke mor på 84 år. Jeg fikk også god hjelp av driftsleder Remy Langvatn, da jeg begynte å jobbe her. Jeg vet at en av dem kommer og hjelper meg dersom jeg trenger det. Det er utrolig viktig for meg, og jeg slipper å stresse, sier Pavlenko.

Hun har jobbet i Løvetann i fem år og begynte med praksisplass via Nav. Kontakten med kollegene holder hun gjennom fester og seminarer.
- Vi har hatt temaer som økonomi og pensjon med en representant for banken, en psykolog har snakket om avslapning, pauser og pusteteknikk, og en kosmetolog har holdt sminkekurs, sier hun.

Til Norge i 1997

I 1996 ble Svetlana Pavlenko og moren hennes ønsket velkommen til Norge. De er etterkommere etter Svetlanas oldefar, som utvandret med familien fra Vardø i Finnmark til den russiske Kolahalvøya i 1901 for å fiske. Svetlanas mormor var en liten jente da det skjedde. Sammen med mange andre nordmenn ble de værende der etter den russiske revolusjonen i 1917 og etter at grensene ble stengt ved dannelsen av Sovjetunionen i 1922. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble oppmerksomheten igjen rettet mot Kola-nordmennene og ønsket om at etterkommerne skulle få norsk statsborgerskap.

- Men Norge ventet ikke på Kola-nordmenn, sier Svetlana Pavlenko, som opplevde de første fem årene i Norge som vanskelige.

Ingeniør og pianist

Pavlenko hadde utdannet seg til bygningsingeniør i Moskva.
- Jeg hadde arbeidet med brannslokningssystemer og prøvde å finne meg en relevant jobb i Norge. Men jeg lyktes ikke, og nå har jeg vært 13 år borte fra yrket. Mannen min er utdannet pianist, heller ikke han har lyktes i å få relevant jobb. Men hele livet har jeg laget mat og invitert venner. Jeg liker å lage mat, sier hun.

Råvarene til norsk og russisk mat er ganske lik.
- I Russland er pannekaker mer vanlig enn vafler. Her elsker folk mine vafler med syltetøy og vil gjerne ha det hverdag, sier hun.