seniorpolitikk.no

Del denne artikkelen:
Tweet
Share

Av:
2008-11-19 endret 2008-11-19

Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden seniorpolitikk.no

Relaterte saker:

Hege Bakken Senere inn, tidligere ut Fra folkeskole til arbeidsliv Gir voksne nødvendig utdanning Utdanner etter kartlegging Økte pensjoneringsalderen med 8 år Fra attføring til omskolering?Utdanningslinja Fra skole til barnehage - Utdanning er en nøkkel Fem på sykehjemmet Når vil vi pensjonere oss? Og hvorfor?Ønsker å forlenge yrkesaktiviteten.Utsetter pensjoneringstidspunktet.Startpakker, ikke sluttpakker 50 millioner færre europere - Det er morsomt å jobbe Fredsrus med senvirkninger.- Lisen er en god lærer for oss.

Arbeidsmarkedet fram mot 2030:

- Enda flere må jobbe lenger

Regjeringens hovedmål er: Flere i jobb lenger. - Med den nye pensjonsreformen får flere mulighet til å jobbe litt lenger. De over 62 år har fått rett til å jobbe deltid og den øvre aldersgrensen på 70 år er under vurdering, sa arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen på Forskningskonferansen om seniorpolitikk, arrangert av Senter for seniorpolitikk i Oslo denne uka. Hans Kure, leder av utredningsavdelingen i NAV gikk nærmere inn på tallene.

En økende andel av befolkningen er i arbeid, og det gjelder både kvinner og menn.
- Kvinnene som kom inn på arbeidsmarkedet på1970-tallet har for eksempel mye sterkere tilknytning til arbeidslivet enn det kvinner hadde tidligere, og er en viktig årsak til økningen i antall eldre arbeidstakere. Det var både unge, nyutdannede kvinner og kvinner som gikk ut i arbeidslivet etter at de var ferdige med småbarnslivet. Men yrkesdeltakelsen blant kvinner på 50 år er høyere enn blant kvinner på 60 år nå. Det er også viktig å nevne at en del kvinner også går ut av arbeidslivet, blant annet på grunn av uføretrygd, sier Hans Kure.

Eldre arbeidstakere

- Vi ser at det er mye mer aktuelt for både kvinner og menn i alderen 60-64 og 65-74 år å fortsette i arbeidslivet. Det er flere årsaker til det. I tillegg til at flere kvinner er i jobb, er det også mange flere eldre med god utdanning. Og utdanningsnivået vil fortsatt øke sterkt fram mot 2030, sier han. Kure mener dessuten at den økende oppmerksomheten om hvilken betydning eldre har i arbeidslivet, betyr mye for yrkesdeltakelsen.

- Årsaken til at vi nå ser på aldersgrupper opp til 74 år, er at det nå også er flere som fortsetter i jobb etter fylte 70 år, sier Kure.

Helsesvikt

- I 2007 gikk 515.000 årsverk i Norge tapt grunn av sykefravær, yrkeshemming, rehabilitering og uførhet. I 2030 vil det være 610.000 årsverk som går tapt, dersom andelen i de ulike aldersgruppene holder seg konstant i forhold til dagens nivå, sier han.

SSB har beregnet at andelen eldre vil øke sterkt i den yrkesaktive delen av befolkningen, men likevel ikke nok til at behovet for arbeidskraft dekkes.
- Spørsmålet er hvordan vi skal nok arbeidskraft i tiden som kommer. Med finanskrisen kan det høres rart ut akkurat nå, men dersom alle innordner livene sine på samme måte i 2030 som i dag, vil vi mangle mer enn 200.000 årsverk for å opprettholde dagens forhold mellom antall årsverk i arbeid og antall årsverk ikkearbeidende over 15 år, sier Hans Kure.

Utfordringer

Kure beskriver fire mulige måter å lukke dette gapet etter 200.0000 personer på:

Dersom norske kvinner innen 2030 kommer opp på samme nivå som svenske kvinner når det gjelder å arbeide heltid, kan det gi 62.000 flere årsverk sammenlignet med 2007.
Dersom andelen tapte årsverk på grunn av helsesvikt reduseres med 10 prosent innen 2030, vil det gi 61.000 flere årsverk.
Dersom 60 prosent av de som pensjonerer seg i alderen 62 til 67 år fortsetter i 50 prosent stilling i to år, gir det rundt 48.000 årsverk.
Rundt 34.000 årsverk må dekkes inn på annen måte, enten gjennom ekstra arbeidsinnvandring eller ved at personer i de øvrige gruppene arbeider mer.