Skriv ut
Tips en venn
Del denne artikkelen:
Tweet
Share
Av:
2007-03-16 endret 2007-03-16
Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden seniorpolitikk.no
Relaterte saker:
Vil la statlige virksomheter betale egen førtidspensjon.Både eldre og yngre vil jobbe lengre.Kjemper for avtalefestet redningsplanke.Status avgjør tidlig avgang.Kan seniorene redde statsbudsjettet?Hva påvirker tidligpensjoneringsatferd?Velger å gå, selv med økonomisk tapAldersbevisst lederskap lønner seg.Sverige:
Foryngelse på vei.
Sveriges aldrende befolkning leder paradoksalt nok til en foryngelse i arbeidsmarkedet. Babyboomens mange barn trer ut i arbeidslivet frem mot 2015, og demmer opp for virkningen av at deres tallrike foreldregenerasjon går ut i pensjon i samme periode. Det norske pusterommet er snart over.
Rundt 1990 fødtes mange barn i Sverige. I 2015 er mesteparten av dem ferdige med studiene og klare for å etablere seg på arbeidsmarkedet. Deres foreldre er resultat av babyboomen på 40/50-tallet, og i ferd med å forlate arbeidsmarkedet som pensjonister.
Forskningsleder ved Institutet for Framtidsstudier, Thomas Lindh, understreker imidlertid betydningen av politisk handling for å forberede seg på en aldrende befolkning på lang sikt. Han skriver: Den aldrende befolkningen medfører problemer på lang sikt for den svenske velferdsstaten. Problemene er imidlertid ikke på langt nær den katastrofen som visse medier og debattanter forsøker å mane frem, men må likefullt tas på alvor.
Uansett understreker Østby at hovedutfordringen står fast: Antallet over 67 år vil dobles de neste 50 årene. – Og det må vi forholde oss til. Så kan vi diskutere om antallet pensjonister øker fra 600 000 til 1,3 - eller 1,1 millioner, men det er ikke så veldig interessant, sier han.
Lars Østby er opptatt av at vi ikke har med et uløselig problem å gjøre, men han mener at utfordringer knyttet til den aldrende befolkningen vil kreve betydelig innsats på mange områder. – Det blir fullstendig feil å tro at en så grunnleggende endring kan møtes med tiltak bare på ett enkelt felt. Her må mange små biter på plass på en rekke områder, sier Østby.
• Innvandring. Kan bety noe, men kun som ett av flere virkemidler.
• Økt yrkesaktivitet blant eldre.
• Økt kvinnelig yrkesaktivitet og redusert bruk av deltid blant kvinner.
• Økt yrkesdeltakelse blant utstøtte og undersysselsatte.
• Økt skattenivå.
• Underregulering av folketrygden. La trygdeytelsene vokse saktere enn lønninger og priser.
Svensk pusterom.
I en artikkel i publikasjonen Framtider fra det svenske Institutet för Framtidsstudier slås det fast at den yrkesaktive befolkningen i Sverige ikke vil forandres det nærmeste tiåret ettersom antallet personer i begge de omtalte gruppene – babyboomerne og barna deres - er like stort. Like mange vil tre ut av yrkesaktivitet som det vil komme nye yrkesaktive inn på arbeidsmarket.Forskningsleder ved Institutet for Framtidsstudier, Thomas Lindh, understreker imidlertid betydningen av politisk handling for å forberede seg på en aldrende befolkning på lang sikt. Han skriver: Den aldrende befolkningen medfører problemer på lang sikt for den svenske velferdsstaten. Problemene er imidlertid ikke på langt nær den katastrofen som visse medier og debattanter forsøker å mane frem, men må likefullt tas på alvor.
Norsk pusterom snart over.
- I Norge er nok pusterommet snart over. Antallet norske eldre har vært temmelig stabilt fra 1990, og det vil vare til omtrent til 2010. Dette har med lave fødselstall i mellomkrigstiden å gjøre. Nå opplever svenskene etter alt å dømme et kortere pusterom enn det vi har hatt, sier Lars Østby, befolkningsforsker hos Statistisk Sentralbyrå (SSB).Uansett understreker Østby at hovedutfordringen står fast: Antallet over 67 år vil dobles de neste 50 årene. – Og det må vi forholde oss til. Så kan vi diskutere om antallet pensjonister øker fra 600 000 til 1,3 - eller 1,1 millioner, men det er ikke så veldig interessant, sier han.
Gode muligheter for tilpasning.
SSB-forskeren diskuterer imidlertid gjerne graden av katastrofe. Han viser til at fra 1950-2000 ble antallet yrkesaktive per pensjonist redusert med 40 prosent, fra 7,5 til 4,4. Tilsvarende, påpeker Østby, vil antallet hoder og hender i arbeid per pensjonist reduseres med om lag 40 prosent de neste 50 årene. – Vi har greid å tilpasse oss tidligere. Vi vet at endringen i aldersfordelingen kommer, og bør kunne klare å takle utfordringene fremover også. Sannsynligvis har vi større økonomisk handlerom de neste 50 årene, enn vi har hatt fra 1950 og fram til nå, sier han. Østby viser blant annet til mulighetene som pengene i oljefondet gir.Lars Østby er opptatt av at vi ikke har med et uløselig problem å gjøre, men han mener at utfordringer knyttet til den aldrende befolkningen vil kreve betydelig innsats på mange områder. – Det blir fullstendig feil å tro at en så grunnleggende endring kan møtes med tiltak bare på ett enkelt felt. Her må mange små biter på plass på en rekke områder, sier Østby.
Tiltak for en aldrende befolkning.
I en artikkel i SSBs Samfunnsspeilet nr. 1/2004 skrev Lars Østby om den norske eldrebølgen. Han nevnte noen tiltak som kan bidra til å løse utfordringer som følge av en aldrende befolkning:• Innvandring. Kan bety noe, men kun som ett av flere virkemidler.
• Økt yrkesaktivitet blant eldre.
• Økt kvinnelig yrkesaktivitet og redusert bruk av deltid blant kvinner.
• Økt yrkesdeltakelse blant utstøtte og undersysselsatte.
• Økt skattenivå.
• Underregulering av folketrygden. La trygdeytelsene vokse saktere enn lønninger og priser.

