Skriv ut
Tips en venn
Del denne artikkelen:
Tweet
Share
Av:
2007-01-11 endret 2007-12-17
Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden seniorpolitikk.no
Relaterte saker:
- Bil mindre og gåEt fullendt arbeidslivSavnes når han har ferieVil slite dersom 62-åringene slutterForskning førstAlltid på vaktVil jobbe videre etter fylte 63 årJobbtap gir hjertetrøbbel.Strid om hevet pensjonsalderSelvbestemmelse fremmer seniorenes utholdenhet.Skreddersydd HMS for en aldrende arbeidsstokk.Veien ut av arbeidslivet - et tvetydig verdighetsprosjekt.Nordmenn tror på egen arbeidsevne etter 60.Seniorene rike på helse og penger.Mindre trøkk på tidligpensjonering.Velger å gå, selv med økonomisk tapBIs forsteinede syn på eldre arbeidstakere.Seniorsatsing i Asia.Aldring er ingen produktivitetsbrems.Hva bestemmer levealderen?
Er det mer penger, større velferdsstat eller noe helt annet som forlenger levealderen? Slik spør professor Olli Kangas ved det danske Sosialforskningsinstituttet.
Den gjennomsnittlige levealderen i den vestlige verden er steget med 35 år i løpet av de siste 100 årene. Enkelte land har opplevd en formidabel vekst i levetiden, andre en mer moderat. I en kronikk i det danske tidsskriftet Social Forskning nr. 4 2006 spør professor Olli Kangas hva som kan forklare disse forskjellene.
Han finner ingen entydige svar.
Forskerens konklusjon på dette punktet er at den positive sammenhengen mellom velferdsstatens størrelse og forventet levetid dominerte bildet inntil 1950-årene. Siden mener han den har vist seg å være uten betydning. Kangas peker på høy forventet levealder i både land med mindre velferdsstater (f. eks. Japan) og i land med store velferdsstater (f. eks. Sverige). Samtidig viser han til relativt lav forventet levetid i både store velferdsstater (f. eks. Danmark) og land med mindre utbygd velferd (f. eks. USA). Kangas skriver: Vi kan se at det er mange andre faktorer som spiller inn, hovedsakelig atferdsmessige faktorer, som for eksempel spise- og drikkevaner.
Han finner ingen entydige svar.
Levekår for pengene?
Kangas viser blant annet til at den økonomiske utviklingen i de nordiske landene har gått mye raskere enn i andre grupper av land. Stigningen i forventet levetid i Norden har imidlertid vært moderat, med unntak for Finland. Professoren konkluderer med at den raskt økende levealderen i de vestlige landene nok ikke hadde vært mulig uten økonomisk vekst. Han slår fast at på lang sikt går velstand og god helse hånd i hånd. Samtidig peker forskeren på at det finnes nasjonale forskjeller som ikke kan forklares med forskjeller i velstand. Kangas skriver: Økonomisk vekst er nødvendig, men alene ikke nok til å kunne forklare forbedret levetid.Levekår for velferd?
Olli Kangas gjør tilsvarende rede for den eventuelle sammenhengen mellom utvikling i levealder og utvidelsen av velferdsstaten.Forskerens konklusjon på dette punktet er at den positive sammenhengen mellom velferdsstatens størrelse og forventet levetid dominerte bildet inntil 1950-årene. Siden mener han den har vist seg å være uten betydning. Kangas peker på høy forventet levealder i både land med mindre velferdsstater (f. eks. Japan) og i land med store velferdsstater (f. eks. Sverige). Samtidig viser han til relativt lav forventet levetid i både store velferdsstater (f. eks. Danmark) og land med mindre utbygd velferd (f. eks. USA). Kangas skriver: Vi kan se at det er mange andre faktorer som spiller inn, hovedsakelig atferdsmessige faktorer, som for eksempel spise- og drikkevaner.
Levealder nesten fordoblet:
- Den forventede levetiden ble nesten fordoblet i den vestlige verden mellom årene 1900 og 2000.
- Forventet levetid var 45 år i 1900, mot 80 år i 2000.
- Bak gjennomsnittstallene ligger store forskjeller mellom landene.
- I år 1900 hadde New Zealand og Australia, tett fulgt av Norge, Sverige og Danmark, den lengste forventede levealderen. Østerrikere, finner, japanere og italienere levde kortest.
- 1 2004 ligger japanske kvinner helt i topp (86 år) mens danske kvinner har falt litt tilbake (80 år).
- Japanske, italienske og finske menn har gjort et rykk fra bunnen til toppsjiktet i levealdersstatistikken. Danske menn har tapt terreng.

