- Ved utgangen av 2010 har vi en markert nedgang i sykefraværet, sier Stoltenberg, etter å ha forklart mulige årsaker, som at arbeidstakere, arbeidsgivere og sykmeldere  har lykkes i et godt samarbeid. I tillegg har kanskje økt bruk av gradert sykmelding hjulpet, sier en munter statsminister, og kikker opp på seg selv på skjermen bak. Han har av og til en følelse av at noen kikker ham over skulderen.

Sykefraværsnivået nå er på samme nivå som i 2005 og var da på samme nivå som i 2001, men det er altså ikke 20 prosent lavere enn i 2001, ifølge statsministeren.

Les her om IA-avtalen

Delmål 3 - Ting går i riktig retning

- Pensjonsreformen gir en viktig mulighet til å kombinere arbeid og pensjon. Men fortsatt er det mange som ikke skjønner hvor fritt dette blir. Du kan få pensjonen din, og du kan fortsette å jobbe så mye du vil. Hva blir det da å være pensjonist? Folk får fantastiske kombinasjonsmuligheter i privat sektor, men ikke i offentlig sektor, sier han, og begeistringen i salen avtar.

Stadig flere eldre er i arbeid, og Stoltenberg  mener trenden er riktig når det gjelder delmål-3 i IA-avtalen.

- Likevel er det nødvendig å holde sysselsettingen oppe. Det er nødvendig både for å få sykmeldte tilbake i arbeid, få funksjonshemmede ut i jobb og eldre til å fortsette i arbeid, sier han.

- Vi måler ledighet i Norge på akkurat samme måte som i andre land. Vi skjuler ingenting. Antall sysselsatte i EU er i gjennomsnitt 10 prosent under oss i Norge. Vi har mange i jobb og mange på trygd, men vi har få som er hjemmeværende og forsørges av ektefeller, sier JensStoltenberg, før han går videre til statsråd hos kongen med ny IA-button på jakkeslaget.

- Graderte sykmeldinger lønner seg

- Arbeidsevne og helse er snakk om grader av hvert av disse begrepene. Det handler om oss alle sammen, om at vi kan være litt av det ene og litt av det andre alle sammen. Men så er det slik at graderte sykmeldinger varer litt lenger enn andre. Hvorfor er det slik? Er prisen ved å være halvsyke på jobben at vi blir syke lenger? spør professor Knut Røed ved Frischsenteret

Han sierer det er umulig å gi graderte sykmeldinger placebo, noe som gjør det vanskeligere for forskere å finne ut hvilke ordninger som fungerer, og hvilke som ikke gjør det. Det er i gjennomsnitt 100 langtidssykmeldinger per 3.868 fastleger her i landet. Noen forskriver nesten aldri slike sykmeldinger, mens de som forskriver det oftest, gjør det i 90 prosent av tilfellene.

- Desto mer legen graderer, desto kortere blir fraværet, og etter to år er langt flere av personene det gjelder fortsatt i ordinært arbeid. Her har vi et virkemiddel som åpenbart virker, sier Knut Røed. Han mener at leger som graderer sykmeldingene også skriver ut færre sykmeldinger samlet sett.

Er sykefraværet faktisk redusert?

Forsker Hege R. Eriksen i Uni helse er ikke enig i Knut Røeds konklusjoner og viser eksempel på en kvinne som har ikke mindre enn 17 diagnoser, og som har oppsøkt mange leger og fått mange ulike vurderinger. Eriksen mener det er grunn til å stille spørsmål ved om sykefraværet faktisk er redusert, eller om flere er gått over på uføretrygd eller andre ytelser.

Solveig Osborg Ose, forsker i SINTEF har tidligere evaluert den første IA-avtalen.

- Hvis IA-arbeid hovedsakelig er oppfølging av sykmeldte, er det ikke noe annet enn det vi er pålagt gjennom Arbeidsmiljøloven. På lang sikt må det mer til for å få sykefraværet ned, sier Ose.

Hun mener samtidig at tilrettelegging for noen, går ut over noen andre.

- Noen ledere sier nå at de bruker altfor mye tid til å følge opp sykmeldte. De rekker ikke å forebygge sykefravær hos de friske på jobb. I hvert fall oppleves det slik i mange kommunale virksomheter, jeg har sett på. Det er viktig å finne årsaken til hvorfor sykefraværet er høyt i noen virksomheter. Mange setter derfor i gang et sykefraværsprosjekt, som ikke gir det ønskede resultatet, og det neste da er at de omorganiserer, noe som igjen ofte fører til høyere sykefravær, sier Solveig Osborg Ose. Mange i salen ler, dette lyder tydeligvis kjent for mange.

Når det gjelder delmål 3, mener Osborg Ose at det er viktig å tenke på seniorpolitikk lenge før folk fyller 62 år.

Se hele IA-konferansen her