Arbetslivsinstitutet i Sverige konstaterer at tiltak med sikte på å beholde seniorer lenger i jobb er positive for individene selv, for arbeidsgiverne og for samfunnsøkonomien.

På oppdrag for den svenske regjeringen har instituttet utredet den demografiske utviklingens virkninger på svensk arbeidsliv. Rapporten ”Behov av och möjligheter till ett utsträckt arbetsliv för den äldre arbetskraften” er overlevert til det Europeiske Sosialfondet (ESF = EUs hovedorgan for finansiering av tiltak som fremmer sysselsetting og godt HR-arbeid).

Forfatteren av delstudien om ”age management”, Claes Malmqvist, viser at det er gode forutsetninger for å oppnå lønnsomhet med tiltak som omfatter hele organisasjonen og ikke bare ett alderskikt. Dette kan være tiltak som påvirker faktorer som arbeidstid, arbeidstakt og fysisk - og psykososialt arbeidsmiljø. Pensjonsavtaler og lignende nedtrappingsløsninger som tilbys alle over en viss alder, kan derimot vise seg å bli kostbare.

Svenskene konkluderer med at offensive satsinger på eldre arbeidskraft kan gjøres med god lønnsomhet, mens defensive løsninger som betaler seniorer for å trappe ned, er vanskelige å gjøre lønnsomme.

Potensielle gevinster av «age management»:

• Lavere sykefravær som følge av bedre helse.
• Lavere rehabiliteringskostnader på grunn av færre langtidssykemeldte.
• Høyere produktivitet på grunn av høyere gjennomsnittsalder, økt bevissthet om nytten av alderstilpassede løsninger, mer satsing på kompetanseutvikling blant seniorer og bedre helse, velvære og motivasjon
• Lavere personalkostnader på grunn av lengre ansettelsestid
• Omdømme-gevinster på grunn av flere søkere ved rekruttering og positive reaksjoner i markedet og fra ansatte.