Skriv ut
Tips en venn
Del denne artikkelen:
Tweet
Share
Av:
2006-01-01 endret 2006-12-18
Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden seniorpolitikk.no
Relaterte saker:
Umotiverte danske seniorer.– For lett å få uføretrygd?Mindre trøkk på tidligpensjonering.Nettverk gir danske seniorer jobb.Eldre arbeidssøkere bakerst i køen.Flere eldre i arbeid.De eldste er minst sykeKommentar:
Ledernes holdninger bidrar til uføreveksten.
Sammenliknet med andre land har Norge et høyt antall uføretrygdede. Forklaringene er mange, men én er åpenbart den systematiske diskrimineringen av eldre arbeidstakere.
På konferansen Seniorene- det nye gullet som ble arrangert før sommerferien, ble det avdekket at halvparten av lederne i offentlig sektor lar være med å innkalle eldre jobbsøkere til intervju. Undersøkelsen er blitt gjennomført i utvalgte kommuner, fylkeskommuner og helseforetak. Aller mest eldrefiendtlig er teknisk sektor (vann og kloakk, veiarbeid, brannvesen etc), mens helse- og sosialsektoren kommer bedre ut. I disse to etatene er det henholdsvis 80 og 46 prosent av lederne som er negative til å rekruttere eldre medarbeidere. Rekrutteringsselskaper som Senter for seniorpolitikk er i kontakt med, bekrefter at fenomenet er utbredt: Ett av dem hevder sågar at cirka 90 prosent av oppdragsgiverne i næringslivet opplyser at de ikke ønsker å ansette personer over 45 år.
Det kan virke som om arbeids- og sosialministeren hadde rett da han nylig uttalte at «… aldersdiskriminering er den siste sosialt akseptert form for diskriminering». SSP vet noe om de menneskelige og sosiale kostnadene. Ikke sjelden får vi henvendelser fra enkeltpersoner som har møtt en stengt dør på arbeidsmarkedet. Noen får ikke en gang svar på søknaden sin, selv om det er 100 prosent match mellom kompetansen de innehar og kravene som stilles i stillingsannonsen. Mange vil ende opp som langtidsledige (ledig i mer enn 26 uker). Mange mister troen på seg selv, blir syke og havner på langvarige trygdeytelser. Er du over 50 og langtidsledig, er sjansen fifty-fifty for om du ender opp med en langvarig trygdeytelse eller ny jobb, viser Aetats egne beregninger. I realiteten bidrar trygdebudsjettene til å skjule en masse arbeidsvillige, kompetente seniorer som er tilsidesatt av lederes aldersfordommer.
I fjor fikk vi i Arbeidsmiljøloven regelverket som forbyr aldersdiskriminering. Det er for tidlig å si noe om hvor effektivt loven vil virke. I mellomtiden har norsk arbeidsliv all grunn til bekymring: For hvordan kan vi vite at vi får den best kvalifiserte arbeidsstokken, når den mest erfarne av delen av den, systematisk stenges ute?
Det kan virke som om arbeids- og sosialministeren hadde rett da han nylig uttalte at «… aldersdiskriminering er den siste sosialt akseptert form for diskriminering». SSP vet noe om de menneskelige og sosiale kostnadene. Ikke sjelden får vi henvendelser fra enkeltpersoner som har møtt en stengt dør på arbeidsmarkedet. Noen får ikke en gang svar på søknaden sin, selv om det er 100 prosent match mellom kompetansen de innehar og kravene som stilles i stillingsannonsen. Mange vil ende opp som langtidsledige (ledig i mer enn 26 uker). Mange mister troen på seg selv, blir syke og havner på langvarige trygdeytelser. Er du over 50 og langtidsledig, er sjansen fifty-fifty for om du ender opp med en langvarig trygdeytelse eller ny jobb, viser Aetats egne beregninger. I realiteten bidrar trygdebudsjettene til å skjule en masse arbeidsvillige, kompetente seniorer som er tilsidesatt av lederes aldersfordommer.
I fjor fikk vi i Arbeidsmiljøloven regelverket som forbyr aldersdiskriminering. Det er for tidlig å si noe om hvor effektivt loven vil virke. I mellomtiden har norsk arbeidsliv all grunn til bekymring: For hvordan kan vi vite at vi får den best kvalifiserte arbeidsstokken, når den mest erfarne av delen av den, systematisk stenges ute?
