Det er viktig å bremse veksten sykefraværet, både for den enkelte og samfunnet. Men det er neppe det eneste virkemidlet for å tette hullet på 2,5 milliarder i statsbudsjettet for 2007.

Senter for seniorpolitikk vil slå et slag for å tenke nytt om ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP). Tar man utgangpunkt i 8000 AFP-pensjonister (nye tilfeller per år justert for naturlig frafall p.g.a. av død) gir et enkelt regnestykke 1,6 millarder kroner. Brukes deler av beløpet til økonomiske incentiver i form bonusordninger eller lignende, blir det likevel en god slump igjen.

Mye kan sies om AFP, ikke minst at den gir mange av arbeidslivets slitere anledning til en verdig avgang. Men også at den kan være et effektivt verktøy i hendene på arbeidsgivere som vil presse ut friske, arbeidsføre 60-åringer i forbindelse med omstillingsprosesser.

Utfordringen med AFP, er at den i mange virksomheter er en usynlig post i virksomhetsregnskapet. Ikke minst gjelder dette offentlig sektor. De siste to-tre årene har det vært en klar utvikling i hvordan kommuner velger å finansiere sine kostnader til AFP. Tidligere hadde alle kommuner med medlemskap i KLP, en finansieringsordning som gikk ut på at utgiftene ved avtalefestet pensjon ble utjevnet mellom samtlige kommuner som var en del av KLP-systemet. 100 prosent av kostnadene var innbetalt på forhånd. Kommuner med få AFP-pensjonister måtte være med på å bære byrden for kommuner med mange AFP-pensjonister.

Etter hvert har imidlertid mange kommuner valgt et alternativ med 100 prosent egenrisiko: De betaler alle AFP-kostnadene av egen lomme, eller sitter igjen med hele innsparingen om den ansatte i stedene velger å bli. I dette ligger det en kraftig stimulans for å få medarbeidere til å fortsette i jobben.

Et eksempel er Oslo kommune som så seg lei på tendensen til at stadig flere slutter i arbeidslivet før ordinær pensjoneringsalder på 67 år. Kommunen ønsket å synliggjøre de reelle kostnadene ved tidligpensjonering. Derfor får bydeler som ikke legger til rette for å holde på seniorene eller forebygger utstøting på grunn av sykefravær, smake det direkte på pungen: Nye AFP-tilfeller i aldersgruppen 62-64 belastes bydelen som pensjonisten jobber i. Ordningen skal evalueres første halvår 2008.

Vi savner en politisk vilje til å tenke nytt om AFP-ordningen. For å synliggjøre de reelle utgiftene ved tidligpensjonering, oppfordrer vi Regjeringen til å legge føringer for staten som arbeidsgiver. På samme måte oppfordrer vi KS til å legge føringer for kommunal sektor, der målsettingen er å få alle offentlige virksomheter til å betale kostnadene ved tidligpensjonering over eget virksomhetsbudsjett.

Ferske tall fra Trygdeetaten viser at nesten syv av ti personer, som i 1. halvår i år gikk av med avtalefestet pensjon, var 62 år. Dette er en økning på tre prosent fra i fjor. I alt er det nesten 40.000 personer som tar imot AFP. Andelen er ventet å øke kraftig fordi det blir stadig flere personer som når denne aldersgruppen.

Får virksomhetene øynene opp for kostnadene ved AFP, vil det bli opplagt for flere at det lønner seg å legge til rette for at seniorene velger arbeid fremfor pensjonering.

Denne kronikken ble publisert i Dagsavisen 27. september 2006.