Fotoalbumet viser at vi plukket rips sammen med de eldre på institusjonen.

Fotoalbumet viser at vi plukket rips sammen med de eldre på institusjonen.

Smilerynker:

Biler viktigere enn eldre

Jeg er ofte for tidlig ute, og da må jeg vente. Akkurat nå venter jeg i redaksjonen til fagtidsskriftet Sykepleien. Her blir jeg minnet om at det er 38 år siden jeg gikk inn på en helseinstitusjon og fikk sommerjobb som pleiemedhjelper. Jeg hadde på meg knestrømper og rød kjole med hvite prikker.

Under cover. I siste nummer, Sykepleien nr. 7- 2011, har journalistene prøvd seg som "under cover" jobbsøkere på fem sykehjem og fem bilverksteder. Journalistene hadde ikke fagkunnskap innen de to bransjene og ble blankt avvist på verkstedene. Men for å pleie eldre og syke var manglende faglig ballast ingen ulempe. Uten fagbrev, ingen jobb i bilverksted! Sånn er det bare. Fire av de fem sykehjemmene ønsket derimot ufaglærte velkommen. Det femte trengte ikke flere ufaglærte i øyeblikket.

Sommerjobben. For meg førte sommerjobben den gangen til fast jobb, og til at jeg etter to år tok en treårig helsefagutdanning. Flere år senere utdannet jeg meg på nytt og skiftet yrke. Men jeg har mange ganger tenkt på alle disse ufaglærte pleierne som går inn og ut av sårbare menneskers liv. Utviklingshemmede, funksjonshemmede eller demente, for å nevne noen. Mennesker som ofte ikke selv kan uttrykke hvordan de har det.

Frafall i skolen. I det samme nummeret av Sykepleien leser jeg at mange elever på helse- og sosialfag faller fra i løpet av videregående skole, særlig mellom andre og tredje skoleår. Det er kanskje ikke så rart. Hvor mye vet egentlig en elev om mangfoldet av yrkesmuligheter den dagen de går fra ungdomsskolen og over i videregående skole? Ville flere valgt å fullføre skolen dersom de hadde valgt helse- og sosialfag etter å ha jobbet litt i helsevesenet først?

Reformene. Kunnskapsløftet skulle få flere til å fullføre videregående. Det skjedde ikke, og frafallet er like stort som før, skriver Elisabeth Hovdhaugen og Nils Vibe i en kronikk i Aftenposten 16. juni, begge er forskere ved NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. De skriver også om Reform 94, som la opp til at 20.000 elever hvert år skulle få lærlingplass. Høsten 2009 var det bare 8.800 som hadde slik plass.

Følg en senior. Norge trenger at mange unge utdanner seg innen yrkesrettede fag i årene som kommer. Trenden er motsatt. Yrkesveiledningen må bli mye bedre. Men hvorfor tilbyr vi ikke 16-åringene jobber der de kan følge en senior på jobb, for eksempel på sykehjem, over noen uker. La dem bli kjent med arbeidslivet før de må velge linje på videregående.  Jo, det koster litt, elevene må jo ha lønn, men koster gjør det også når unge ramler ut av skolesystemet for tidlig, eller velger feil utdanning. Vi må sørge for at eldre og syke blir like viktige og interessante som bilmotorer.

blog comments powered by Disqus
Senter for seniorpolitikk

St.Olavs plass 3
0165 Oslo

ssp@seniorpolitikk.no
Telefon: 23 15 65 50

Mai 2012
30 1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31 1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
© 2010 Senter for seniorpolitikk | Ansvarlig redaktør: Tora Herud