Rapporten ”Ulikt arbeid – ulike behov” kom i mai og er utarbeidet av Fafo-forskerne Tove Midtsundstad og Hanne Bogen. De har sett på seniorpolitikk og praksis i norsk arbeidsliv ved å undersøke åtte virksomheter i fire forskjellige bransjer: industribedrifter, kommunale sykehjem, ingeniørvirksomheter og statlige forvaltningsorganer.

- Nesten alle IA-virksomheter, som det er flest av i det offentlige, driver med seniorpolitikk. Redusert arbeidstid, ekstra ferie og fridager og bonuser og høyre lønn, er de mest vanlige tiltakene i det offentlige. Men tiltak og behov henger ikke sammen. Mange av dem vi intervjuet ville ha fortsatt i jobben uavhengig av tiltakene, sier Tove Midtsundstad.

Les også: Fortsetter i arbeid i Oslo T-banedrift

Svar i undersøkelsen

Forskerne har forsøkt å finne svaret på hvorfor det er slik.

- Høyt utdannede med lite fysisk krevende arbeid, ønsker gjerne utfordringer og spennende jobber også når de blir seniorer. De andre ønsker mindre krevende turnuser og mindre nattarbeid. Samtidig opplyser flere virksomheter at det er vanskelig å la eldre arbeidstakere slippe nattarbeid og andre krevende vakter fordi det kan legge belastninger på de øvrige ansatte. Ingeniører og andre med høy utdannelse snakker om arbeidsoppgavene sine, når de blir spurt om hva de trives best med på jobben. Andre, som industriarbeidere og ansatte i pleie- og omsorgssektoren, er mer opptatte av å trives sammen med kollegene sine. Sett samlet sier sju av ti at de ønsker å jobbe deltid etter fylte 62 år, sier Midtsundstad.

Antyder anbefalinger

Midtsundstad og Bogen vil bare antyde noen anbefalinger, når det gjelder tiltak for å få seniorer til å fortsette lenger i arbeid:

1. Det er uvanlig at stillinger i mannsdominerte yrker, som i industrien, deles, men å oppmuntre til dette kan være smart.
2. Arbeidstakere med fysisk hardt arbeid trenger andre tiltak enn arbeidstakere med administrativt arbeid.
3. Det kan være like viktig for ansatte å bli sett, som ekstra ferie og mer lønn.
4. Lønn erfarne fagfolk bedre enn yngre ledere. Mange synes det er bittert å se de unge rase forbi lønnsmessig.
5. Retrettstillinger kan være et forebyggende tiltak, men brukes nesten ikke.
6. Ta inn vikarer for ansatte som har fravær. Høyt sykefravær belaster de andre på jobben dersom vikarer ikke settes inn.
7. Mentorordninger, som bidrar til overføring av faglig og bedriftsspesifikk kunnskap og erfaring, kan være gunstig.

Arbeidslivssentrenes rolle

Arbeidslivssentrene ble opprettet i hvert fylke i 2002 som en del av den første IA-avtalen mellom myndighetene og arbeidslivets parter høsten 2001. Sentrenes oppgave er å støtte opp om IA-virksomhetenes egen innsats for å nå de tre delmålene i avtalen. Alle IA-virksomheter skal ha en fast kontaktperson (rådgiver) i arbeidslivssenteret. I alt var det registrert rundt 9.000 offentlige og private IA-virksomheter (til sammen 40.000 driftsenheter) i 2010, som omfatter halvparten av alle norske arbeidstakere.

- Sentrene er utpekt som en viktig aktør i IA-arbeidet, men de har måttet bruke mye tid på delmål 1 og 2, og særlig sykefraværsoppfølgingen, noe som har gått ut over arbeidet med delmål 3. Vi opplever at det er stor frustrasjon over dette ved sentrene, sier Hanne Bogen.

Ordlyden i IA-avtalens delmål 3 lyder slik: ”Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år).

Bevisstgjøring nødvendig

Bogen og Midtsundstads forskning er finansiert av Nav gjennom programmet FARVE - forsøksmidler arbeid og velferd. I rapporten skriver de at flere av arbeidslivssentrene bruker en svært liten del av tiden til delmål 3 og seniorpolitikk. Flere av forskernes informanter sier at det dels har vært mest interesse for delmål 1 i virksomhetene, dels at mange virksomheter har vært opptatt av å kvitte seg med eldre arbeidstakere og rekruttere yngre, fordi de har mange eldre ansatte.

Rådgiverne kommer da i en situasjon der de må forsøke å overtalele virksomhetene til likevel å beholde eldre arbeidstakere, ikke minst med tanke på fremtidige rekrutteringsutfordringer. Unge står ikke i kø for å jobbe i industriyrker eller innen pleie og omsorg. Men når rådgiverne synliggjør rekrutteringsutfordringene for virksomhetene, virker de, ifølge forskerne, som en motivasjonsfaktor til å jobbe med seniorpolitikk.