Mye tyder altså på at det ikke er belegg for hypotesen om at økt andel eldre i den yrkesaktive delen av befolkningen, står i veien for yngre som vil inn på arbeidsmarkedet. I Socialförsäkringsutredningen «Är fler äldre på arbetsmarknaden ett hinder för yngre att få arbete?» skriver utreder Hans Olsson at «Det finnes en tydelig positiv samvariasjon mellom andelen sysselsatte i aldersgruppen 55-64 og sysselsatte i aldersgruppen 15-24.»

Om man ser på utviklingen land for land er det vanskelig å se noe tydelig fortregningsmønster, skriver Olsson. Han advarer likevel mot å tro at det finnes en direkte årsakssammenheng mellom høysysselsettingsgrad i de to aldersgruppene. Til det er forholdene altfor komplekse. En rekke forhold spiller inn. Lav sysselsettingsgrad blant unge kan eksempelvis tyde på høye utdanningsambisjoner.

Olsson påpeker at det ikke finnes en viss forutbestemt mengde arbeid som behøver å bli utført i samfunnet. Det finnes heller intet forutbestemt lønnsbudsjett i samfunnsøkonomien som helhet, som gjør at man må usette å ansette en yngre fordi en eldre velger å jobbe ett år til. Den svenske utrederen understreker at yngre og eldre kan ha ulik kompetanse og at de dermed ikke behøver å konkurrere med hverandre.