I Nova-rapporten ”Verdier på vandring” har forsker Nils Petter Strand sammenliknet verdiene til aldersgrupper mellom 40 og 80 år og funnet markante forskjeller. Jo eldre intervjupersonene var, jo viktigere var det å følge skikk og bruk, oppføre seg skikkelig og ha det ordentlig og rent rundt seg. For yngre var dette mindre viktig.
- Varer verdiene over tid, kan mye tyde på at morgendagens eldre vil være mindre reglebundne og mindre opptatt av orden og forutsigbarhet enn dagens eldre, sier Nils Petter Strand til seniorpolitikk.no.

Mer materialistiske.

Det var langt flere yngre enn eldre som mente det var viktig det  ”å kunne nyte livet og skjemme seg selv bort”. Strand sier verdiforskjellene blant annet kan forklares med variasjon i oppvekst og livsvilkår:

- Det er naturlig å tenke seg at folk som har vokst med rasjonering under og etter krigen, har en mer nøktern holdning til materielle goder enn dem som nøt godt av den økonomiske veksten noen tiår senere. Den som har vært barn og ungdom under velstandsveksten, vil kunne fremstå som mindre beskjeden på egne vegne.

Selvrealisering.

Strand sier det naturlig at mennesker justerer sine mål når de har fått tilfredsstilt behov for klær, mat, hus og annet som skaper grunnleggende trygghet.
- Da drives vi mot mer individualistiske prosjekter som å realisere oss selv, sier han.

Han tror morgendagens eldre kan bli mer egenrådige og mindre opptatt av stabilitet. Dette kan gjøre dem mer fleksible og mottakelige for omstillinger også i eldre år.

- Trolig vil flere forsøke å holde lengre på livsgnisten. For mange vil en lekende og nysgjerrige tilnærming til livet á la Arne Næss, fremstå som et ideal, sier Strand.

Strand ser for seg et scenario der morgendagens eldre tar med seg en mindre kollektivistisk og mer egenrådig innstilling inn på eldreinstitusjonene. Dermed kan det bli spikeren i kista for felles leggetider og ”skjære-alle-over én kam” – holdninger i omsorgssektoren.
- Det vil utfordre omsorgssystemene, som i enda større grad enn i dag vil måtte forholde seg til den enkeltes behov for å bestemme mer selv.

På minussiden av verdiendringene trekker han frem mulighet for redusert ansvarsfølelse for kollektive prosjekter som å bringe kulturarven videre.
- Dette er prosjekt som vi gjerne forbinder mer med pliktfølelse en selvrealisering, sier han.

Økt innflytelse?

Strand ser en mulighet for at eldres verdier får økt innflytelse. Det kans skje både fordi eldres status vil øke i takt med at de ble flere og dermed mer toneangivende som forbrukere og velgere.
- Annonsører vil før eller siden får øynene opp for eldre som forbrukergruppe.  Annonsørenes behov vil prege hvordan mediene vinkler stoffet sitt.

Forhold som taler mot økt eldreinnflytelse, er en stadig hurtigere teknologiutvikling som kan begrense eldres mulighet for å gjøre nytte for seg.

blog comments powered by Disqus