- Aldring dreier seg om endringer langs flere dimensjoner. Endringene har karakter både av svekkelse og vekst, men med stigende alder oppleves minussiden av regnskapet mer dominerende. Det slås fast av aldersforskerne Svein Olav Daatland, Per Erik Solem og Kirsti Valset i rapporten Eldre år, lokale variasjoner fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova).

Må gi opp ting.

 I rapporten viser de at balansepunktet vipper over på den negative siden i 60-70-årsalderen. Men allerede mens vi er i 40-årene, kan vi oppleve uønskede aldersforandringer.

• 14 prosent i alderspennet 40-49 år sier de «må gi opp ting», en tredel sier de opplever forandringer de ikke liker.
  
• 56 prosent i aldersgruppen 40-49 år melder om dårligere fysisk form sammenliknet for 10 år siden. 38 prosent sier de har vanskeligere for å huske navn.
  
• 27 prosent at arbeidsevnen er blitt svekket. For 50-99 åringer er tallene henholdsvis 68, 60 og 47 prosent.
  

Arbeidslysten holder lengre enn arbeidsevnen (den subjektive). Blant respondenter i 70-årene er det et knapt flertall (54 prosent) som rapporterer om dårligere arbeidslyst i løpet av de siste ti årene.

Fortsatt vekst.

På den andre siden er det flere som rapporterer om vekst også når de nærmer seg 80. Hele 79 prosent i aldersgruppen 70-79 år mener at de aksepterer seg selv i større grad enn ti år tidligere. 42 prosent mener alderen har hatt en positiv innvirkning på deres liv.
- At man i stigende grad aksepterer seg selv med alderen, gjelder uansett hvor mye eller lite arbeidsevnen, kondisjonen eller hukommelsen svekkes, sier Daatland og Solem.

Resultatene er i tråd med tidligere forskning, som har vist at modent følelsesliv og en større toleranse følger med alderen. Daatland og Solem understreker at hvordan vi opplever aldringen, varierer fra individ til individ. Innflytelse har både helsetilstand og psykologiske ressurser. Utdanning gjør imidlertid liten forskjell. Universitetsutdannede er overraskende nok mindre tilbøyelige til å oppleve økt selvakseptering med alderen.
- Kan det ha sammenheng med at de høyt utdannede har steget høyere i status, og dermed har større risiko for å oppleve deklassering i eldre år, spør de to forskerne.

Utganspunkt for rapporten er «Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon» (Norlag), der mer enn 5500 personer i alderen 40-79 år er intervjuet om livsvilkår og livsformer i andre halvdelen av livet

Les mer: Svein Olav Daatland, Per Erik Solem og Kirsti Valset: Subjektiv alder og aldring i Nova-rapport 15/06: Eldre år, lokale variasjoner. Resultater fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (Norlag) - runde 1, Britt Slagsvold og Svein Olav Daatland (red.)

blog comments powered by Disqus