Fafo-forskerne presenterte rapporten ”Fire framtidsbilder” på SSPs åpning av ”Året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene” 31. januar.

Jon Hippe bruker et intervju NRKs Gry Blekastad Almås hadde med Paul McCartney på radio om morgenen 20. januar i år, som eksempel på hvor vanskelig det er å se inn i framtiden. Da The Beatles-Paul var 20 år mente han at det ville være patetisk om han fortsatt var i dette gamet når han passerte 30. I intervjuet spør Blekastad Almås:

- Nå har du så vidt jeg vet passert 30. Hva er det som har endret seg?

- Det er perspektivet, vet du. Vi trodde at 30 var veldig gammelt. Nå synes jeg det er fantastisk ungt, sier McCartney. Han fyller 70 år senere i år, giftet seg for tredje gang i fjor, kom nylig med ny CD og ifølge reportasjen opptrer han trolig i forbindelse med feiringen av den britiske dronningens 90-årsdag neste år.

Den nye livsfasen

Hittil har forskerne tenkt seg livet i tre faser, men nå deler de den tredje fasen i to og tydeliggjør fasene slik:

• Oppvekst- og utdanningsfasen
• Yrkesaktiv fase
• Seniorfasen
• Pensjonist og aldringsfasen

- I 2030 vil hver fjerde nordmann være senior. Det vil si at 300.000 flere enn i dag vil være i alderen 55 til 75 år. Dette er barna til baby-boomerne, de som ble født i årene etter krigen. De har bedre helse og større valgfrihet når det gjelder å ta ut pensjon helt eller delvis og å jobbe helt eller delvis ved siden av, sier Jon Hippe.

Trekantdrama

Fafo-lederen mener vi er kommet til en skillevei og ser for seg et lite trekantdrama, der politikk, arbeidsmarked og holdninger utgjør hvert sitt hjørne.

- Politikken er avgjørende. Den setter betingelsene for den enkeltes tilpasninger gjennom ordninger og regler. Og den enkeltes og arbeidsgivers holdninger er viktig for å sikre at flere jobber lenger. Men politiske holdninger filtreres gjennom arbeidsmarkedet. Et stort behov for arbeidskraft vil framskynde politiske reformer – eller motsatt. Pensjonsreformen har snudd holdningene våre på hodet, sier Hippe, som mener at pensjonen skaper det inntektsfundamentet mange har ønsket seg.

- Det begynte på 1990-tallet og det har vært enighet om at flere må bidra og at det skal lønne seg å jobbe. Det er helt nytt at du kan pendle inn og ut av arbeidslivet. Valgte du full AFP før, kunne du ikke angre. Nå står dørene på gløtt, og pensjonen blir en trygg inntekt i bunnen, og som gir langt større frihet. Økonomien er viktig for hva du velger, men det handler ikke bare om penger. Arbeidsinnhold, familie og venner og fritid er også viktig for den enkelte, og nå er det mindre automatikk enn før, sier Tove Midtsundstad.

Seniorer og kjerneseniorer

Forskerne regner personer i alderen 55 til 75 år som seniorer, men kaller dem mellom 60 og 70 år for kjerneseniorene. I 2030 vil disse legge til grunn for å jobbe lenger at de:

• Har bedre helse og lever lenger
• Har høyere kompetanse (selv om hver fjerde fortsatt bare vil ha grunnskole)
• Bor mer sentralt enn i dag
• Blir rikere (men vil de ta rikdommen ut i mer fritid?)

- I 2030 vil lønningene være 50 prosent høyere enn i dag, vi får økt kjøpekraft og formuene øker. 60 prosent av formuen i Norge vil eies av folk over 60 år, sier Jon Hippe, som mener vi må slutte å snakke om eldre. Det begrunner han med at flere planlegger å jobbe lenger og at yrkesdeltakelsen vil fortsette å øke.

Store utfordringer

- Det er tre alternativ dersom vi skal klare å dekke behovet for arbeidskraft, som i 2030 er økt til 500.000. Men antall fødsler øker ikke, og de som er yngre i 2030, er allerede født. Kanskje innvandringen øker? Kommer det flere polakker? Tja? Det er det politikken som avgjør. Alternativ tre er det mest realistiske. Vi har litt mer å hente på at kvinner kan jobbe mer enn de gjør nå. Men når det gjelder seniorene, er det mye å hente, sier Tove Midtsundstad.

Utgangspunktet for Norge er ifølge forskerne godt. Vi blir rikere, har forutsetninger for fortsatt vekst, norske kvinner føder 2,1 barn i gjennomsnitt, og på grunn av innvandringen vil den norske befolkningen fortsette å øke. I tillegg er vi i gang med en pensjonsreform. Vi er omstillings- og endringsdyktige i forhold til nye utfordringer. Jon Hippe beskriver det som en god trend.

To usikkerhetsmomenter

Forskerne ser to usikkerhetsmomenter. Det ene er hvordan samfunnet vil utvikle seg i synet på alder, om tiden vi går inn i blir mer eller mindre opptatt av alder. Vil vi fortsatt trenge fødselsattesten? Det andre er hvordan politikken utformes.

- Et aldersfritt samfunn gir én historie, et aldersstyrt samfunn gir en annen. Politikken, samfunnets verktøykasse, kan også utformes på forskjellige måter. Vi kan fortsette som nå, og være opptatt av felles, nasjonale og kollektive ordninger og samarbeid med partene i arbeidslivet. Eller vi kan få en situasjon der vi blir mer opptatt av å stimulere til markedsløsninger. Mer desentralisering og deregulering, skattelette, fjerne hindringer for ansettelsestrygghet og for eksempel fjerne arbeidsgiveravgiften for eldre ansatte, sier Tove Midtsundstad.

Fire framtidsbilder

Fram til 2030 ser Midtsundstad og Hippe for seg fire mulige framtidsbilder:

Mer å gi:

Et aldersstyrt samfunn, der holdningene til seniorene er vanskelige å endre. Færre enn politikerne håpet, fortsetter lenger i arbeid. Pensjonsalderen må økes igjen. Det ligger an til tvang og tilrettelegging.

Mer å lære:

Ingen er opptatt av alder eller om du er senior, men av kompetansen din og hva du kan. Oljeformuen fungerer som et norsk kompetansefond. Aller får et ”Grønt kort” for helse og kompetanse, og retten til pensjon er avhengig av hvor mye du har bidratt gjennom arbeid.

Mer å hente:

En aldersfri verden der alle deltar i markedsdynamikken. Fullt oppgjør med pensjonsreformen. Pensjonsalderen fjernes, og du får en livskonto etter å ha jobbet i rundt 43 år, og det er fleksibilitet i hvordan du tar den ut. En tredjedel av beløpet kan stas ut samlet og gir et eldorado for dem med gode forutsetninger. En svenskinspirert ordning.

Mer å endre:

Alt ble ikke så bra som vi hadde tenkt. Eldre fortsetter ikke å jobbe lenger sånn helt av seg selv. Pensjonsalderen er 60 år og etterpå går mange inn i en ny arbeidskarriere i et grunnleggende forskjellig arbeidsliv. Seniorene befinner seg i et mer fleksibelt og mindre regulert arbeidsmarked. De nye Flexi-seniorene blir mer attraktive for arbeidsgiverne, blant annet fordi de har pensjonen i bunnen.