Hvordan påvirker forskning på seniorpolitikk den nasjonale politikken eller den enkelte virksomhet? Hva betyr dette for beslutningstakere og de som skal utforme virkemidler? Hvor er det behov for videre forskning?

- I forbindelse med den internasjonale konferansen i fjor ble forskerne bedt om å ta med betraktninger om hvilken betydning forskningsresultatene kan ha for politikkutforming.  Det skjer ikke ofte, tror jeg, at det kommer slike oppfordringer, sier Robert Salomon, til daglig seniorforsker i Arbeidsforskningsinstituttet. Han beskriver boka som en vitenskapelig bok skrevet av forskere for forskere, men også for allmennheten.

Les også: Velkommen til boklansering 5. mai 2011

Boka: Older Workers in a Sustainable Society

- Vi synes det er morsomt at det er bidrag fra så mange steder i verden, og det har vært spennende å kommunisere så tett med forskerne under arbeidet med boka. Vi har både sammenfallende erfaringer og ulikheter, sier han.

Har Norge et fortrinn?

Norge har lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltakelse blant både kvinner og menn, og vi er av de landene i verden der folk pensjonerer seg senest.

- Vi har en stor fordel med de sjenerøse velferdsordningene og den høye sysselsettingen, og vi er heldige som har oljen, men det er mer enn den. Vi produserer og bearbeider også viktige råvarer, som metaller og fisk. Norge har i liten grad vært en massevareprodusent av hvitevarer, biler, tekstiler og slike ting. Dermed kan vi importere mange varer billig og eksportere for høy priser, og vi ble i liten grad rammet av finanskrisen, sier Salomon.

Forskere med ulikt syn

Den finske forskeren Juhani Ilmarinen er opptatt av den enkeltes arbeidsevne, og er kjent for sin Work Ability Index.

- Ilmarinen begynte tidlig å interessere seg for demografien i arbeidslivet, og at vi svekkes med alderen. Han er opptatt av å hindre raskt forfall hos den enkelte og at krav til jobben må matche arbeidsevnen. Denne arbeidsevnen kaller han restarbeidsevne. Resonnementet på restarbeidsevne er på en måte greit, men samtidig bidrar dette fokuset til å stakkarsliggjøre eldre arbeidstakere. Motsetningen er å fokusere på de eldres ressurser, slik SSP gjør. Vi kan ikke se bort fra at sykeligheten øker med alderen, og at mange derfor er ute av arbeidslivet før de fyller 60. Men de som fortsetter, er ikke veldig mye sykere, og ikke mindre spreke enn dem som er yngre, sier Robert Salomon.

Ressurs- eller restarbeidsevne-perspektiv

Ressursperspektivet, eller alle fortrinnene ved eldre arbeidstakere, ivaretas i boka særlig av Elisabeth Brooke og Hélene Mountford fra Australia, ifølge redaktøren. Det understreker fortrinn som lojalitet, samvittighet, erfaring, evne til å veilede andre, mye taus kunnskap og medmenneskelighet.

- Hvis det er slik som de to siste påstår, hvorfor er det da så mye motstand mot eldre arbeidstakere? Eller, hvorfor verdsettes ikke eldre arbeidstakere mer? Slike spørsmål må forskere stille. Men det er en fare dersom restarbeidsevne-perspektivet fører til mekaniske og standardiserte måter å analysere og se på medarbeidere på. Spørsmål om du henger med i den nye teknologien? Vil du? Orker du? De er kanskje like viktige som hva du skårer på en indeks for arbeidsevne, sier han.

Interesse for den nordiske modellen

Etter finanskrisen har Norge så godt som full sysselsetting og et godt virkemiddelapparat. Slik er det ikke i mange andre land.

- Richard Ennals i Storbritannia opplever det motsatte av hva Norge gjør. Australia greier seg også godt. Men det er en betydelig interesse for den nordiske modellen, hva vi har fått til og seniorpolitikken som en del av den. Det er store variasjoner fra land til land. Seniorpolitikken blant drosjesjåfører i Brasil, ville neppe passe her. Men kanskje kunne vi ha trengt en del tilrettelegging for eldre, i stedet for å hente ung arbeidskraft fra Sverige? Spørsmål om pensjon vil dessuten være viktig i Norge. Lønner det seg å jobbe? Og så vil eldre ha spennende arbeidsoppgaver, de vil bli verdsatt og være ønsket, sier Robert Salomon.