Hvor lett er det egentlig for folk i 50-års-alderen, med en tredjedel av arbeidslivet foran seg, å gjøre noen endringer i livet som for eksempel å ta mer - eller ny utdanning? Hvor lett er det å få permisjon med lønn?

Samfunnet og myndighetene ønsker at folk skal fortsette lenger i arbeid enn tidligere. Samtidig lever vi en tid med raske endringer, der behovet for ny kompetanse alltid er til stede, men har vi et arbeidsliv som oppmuntrer folk til å fylle på eller som våger å søke nye muligheter?

Nylig møtte jeg en kvinne i 50-årene som hadde forsøkt å få skattefradrag for 30.000 kroner som hun hadde betalt i studieavgift, litteratur og reiseutgifter i forbindelse med utdanning ved siden av full jobb. Svaret hun fikk fra ligningsmyndighetene var at en slik fradragsmulighet ikke finnes. En diskusjon om rammevilkårene for etter- og videreutdanning ønskes velkommen, og kanskje kan den ses i sammenheng med en ny IA-avtale?

Senter for seniorpolitikk foreslår at departementet vurderer dagens regelverk for studiefinansiering for voksne, og foreslår endringer med tanke på å bedre seniorenes muligheter for deltakelse i etter- og videreutdanning. Vi foreslår også at det opprettes stipendordninger vor voksne personer som ønsker å skifte karriere i tråd med samfunnets behov, for eksempel ved omskolering til yrker med stort rekrutteringsbehov.