- Morgenen etter tilbød jeg meg å komme til Domkirken, og der ba de meg gjøre det. Veldig snart, kom det mange mennesker til kirken som er bygd for 300 år siden. Det bød på utfordringer også av praktisk art, som å skape en verdig ramme rundt alle lysene og blomstene, sier Karl Gervin. Kirken som arbeidsgiver, er åpen for at folk som har gått av med pensjon, fortsatt kan gjøre prestearbeid.

Stillheten etterpå

- Vi hadde mottatt en sjokkartet nyhet, og det ble et vakuum mellom den og stillheten som fulgte etterpå, før vi kunne begynne å ta dette inn over oss. Neste morgen ble omfanget av de to tragediene tydelig, og folk begynte ganske snart å strømme til domkirken, sier Gervin. Selv var han på Ringveien ved Tåsen da bomben sprang. Fra bilen så han plutselig en hvit røyksøyle stå opp fra regjeringskvartalet, men fordi den ble så fort borte, forsto han dette ikke kunne være røyk fra en brann.

- Til kirken dagen etter, kom mennesker som hadde slekt og venner eller kanskje kolleger på Utøya og i regjeringskvartalet. Utøya, der så mange unge ble rammet. Regjeringskvartalet, en bombe midt i det politiske Norge. Ingen har opplevd noe slikt før. Noen av dem som kom, hadde mer behov for noen å snakke enn andre. Sammen med dem kom alle de andre som ville vise sin deltakelse, og ikke minst kom det mange nye landsmenn, både inn i kirken og utenfor med lys og blomster. Jeg tror det denne mannen har gjort, har hatt motsatt virkning av det han ønsket. Oppmerksomheten rundt det å se hverandre er blitt større, sier han.

Unge og eldre prester

Gervin mener det er stor forskjell mellom generasjonene i måten å omgås på.

- De unge prestene er tettere på mange av de unge som har mistet noen. Unge snakker til de unge på deres eget språk. Men kirkens styrke er at vi er så mange forskjellige mennesker der, det gjør sjansen for at dette fungerer, større, sier Karl Gervin. Selv kunne han i denne vanskelige situasjonen for landet vårt, høste erfaringer av et langt presteliv.

- Det tyngste for en prest er å gå med dødsbudskap og delta på tunge sykeleier og dødsleier. Men det er en del av det vi lærer gjennom utdanning og etterutdanning, som vi har tilbud om gjennom hele yrkeslivet. Jeg har aldri opplevd noen forskjellsbehandling av unge og eldre prester når det gjelder muligheten for å ta mer utdanning, sier han.

Karl Gervin valgte å benytte seg av Kirkens seniorprestordning kombinert med gradvis uttak av AFP etter at han gikk av som sogneprest og slapp de administrative oppgavene.

- Som seniorprest fortsatte jeg å gjøre vanlig prestearbeid, og som pensjonist kan jeg fortsatt  holde gudstjenester og forrette i vielser og begravelser – med fullmakt fra den lokale sognepresten. Det er nok å gjøre, men det er også viktig å respektere at noen heller vil ta det med ro, sier han.

-Behov for å arbeide faglig

- Vi opplever en byråkratisering av mange yrker, og mange føler behov for å jobbe faglig igjen. Jobbe med det som gjorde at vi valgte dette yrket. Jeg startet med å trappe ned til 80 prosents stilling, og senere til 60 prosent, takket være AFP-ordningen. I den ledige tiden fikk jeg mulighet for å skrive bøker. Jeg er også utdannet filolog og kommer med en ny bok nå. Den heter ”Reisefører til Norge i 1315” og handler om pass og toll og innkvartering, land og folk, fremkomstmidler og severdigheter. I fjor kom jeg med boka ”Har Kirken mistet sin hukommelse?” Det skjer mye i kirken, og det er lett å glemme tradisjonens betydning. Noen må av og til sette seg ned og være litt sindige, sier Karl Gervin.

Slik fikk han en glidende overgang til en aktiv pensjonisttilværelse. Ved siden av skrivingen oversetter han og holder foredrag. Men nå har han i tillegg til å være tilbake i Oslo Domkirke, holdt foredrag land og strand rundt og sist vært med på olsokfeiringen på Stiklestad.

En snart ti år gammel ordning

- Arbeidsgiver ønsker å holde på prestene lengst mulig, og noen eldre prester vil gjerne slippe en del av pliktene ved å være sogneprest eller kapellan. Seniorprestene får ofte jobbe med de tingene de er mest interessert i, sier generalsekretær Ole-Johs. Huuse i Presteforeningen.

Ordningen med seniorprester startet opp i 2002. Arbeidsgiver har gjennom lønnssystemet gitt seg selv mulighet til å gi seniorprestene ett lønnstrinn mer enn stilling som sogneprest, og ofte kombinerer de denne stillingen med å ta ut gradert AFP.

- Det er en bevisst politikk og ofte er det prester med svært mye erfaring som går inn i denne rollen. I øyeblikket er det 31 slike stillinger i landet, og rundt 45 prester deler på disse, sier Huuse.

Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD) er arbeidsgiver for de fleste prestene i landet.