Er den seniorpolitiske bevisstheten i samfunnet større nå enn for syv-åtte år siden, og hva tror du eventuelt er årsaken til det?

– Jeg tror det har skjedd en radikal endring på disse årene. For noen år siden var rekrutteringsbyråene svært lite interessert i å registrere folk over 50 år. I dag spør mange bedrifter etter godt voksne med arbeidserfaring. En del bedrifter gikk nok fem på da de valgte å la seniorene gå først ved nedbemanninger, og oppdaget i ettertid at de ikke kunne klare seg uten kompetansen deres.

Nasjonale holdningskampanjer for å rette oppmerksomheten på seniorer i arbeidslivet er vel og bra, men jeg tror mer på det man selv erfarer og føler på kroppen.  Flere seniorer i arbeidslivet er en vinn-vinn-vinn situasjon for den enkelte, for virksomhetene og for samfunnet.

Hvilke fordeler kan en virksomhet ha av god alderssammensetning

– Unge og eldre utfyller hverandre på arbeidsplassen. Jeg tror det er uheldig ensidig å satse på unge nyutdannede. De har ingen historie i virksomheten og har liten mulighet til å se løsninger i en helhetlig sammenheng. Med en god aldersmessig sammensetning kan de eldre sette de unges kompetanse inn i bredere sammenheng. På teknologisiden har nok de unge en forrang, og det kommer seniorene til gode.

Hva er viktigst for å få en person til å jobbe lenger?

– Uten tvil fleksible ordninger. Jeg er tilhenger av individuelle ordninger som gjør at man i stor grad kan forme sin egen arbeidsdag ut fra egne og bedriftens behov. Hjemmekontor, fleksible ferieordninger og muligheter for å korte arbeidsuker. Å få nye arbeidsoppgaver kan også stimulere mange til jobbe lenger.

Hvilke sterke sider mener du en senior kan ha?

– Seniorenes erfaring og stabilitet er gull verdt. Det skaper en forutsigbarhet som er godt for arbeidsgivere. Mange har også en mentorfunksjon for de yngre.

Hva er det viktigste en 55-åring kan gjøre for å få en lang yrkeskarriere?

– Sørge for å holde seg oppdatert i faget sitt og i teknologien som kreves i arbeidet. Ikke sakke akterut. Det er et arbeidsgiveransvar også, men man må være på alerten selv. Arbeidsgivere må legge til rette læring og sette av ressurser internt i organisasjonen til å gi råd og veiledning. Ikke om en uke eller to, men en lett tilgjengelig person som kan veilede i en én til én setting. Det er også viktig å være åpen for å påta seg nye oppgaver og se nye muligheter.

Hvor lett tror du det er for en person over 55 år å få seg ny jobb, eventuelt hvor vanskelig?

– Ikke så vanskelig, tror jeg. Jeg har tilsatt mange selv og det er kompetansen deres som er viktig, ikke alderen. Jeg tror det handler mye om å synliggjøre sin egen kompetanse.

Hvilke råd ville du gi en person som har sendt 50 jobbsøknader uten å få napp?

– Først vil jeg spørre om vedkommende søker på de riktige jobbene, og deretter anbefalt at vedkommende fikk noen til å vurdere søknadene. Ta kontakt der han har vært til intervju, spørre om respons på søknaden og hvorfor han ikke ble vurdert. I en sånn situasjon må man også spørre seg selv om den kompetansen man besitter er utdatert. Kanskje er løsningen å skaffe seg ny kompetanse og rett og slett skifte beite.

Hvor viktig er det å ha forventninger til og stille krav til seniorer i arbeidslivet?

– En senior må være villig til å ta del i utviklingen på arbeidsplassen, må ta ansvar selv og oppdatere seg. Sørge for å ha de verktøyene han trenger for å gjøre jobben. Senioren må i samarbeid med lederen sin komme fram til et realistisk ambisjonsnivå og finne gode individuelle løsninger. God personalbehandling!

Hva bør en leder gjøre for å beholde sine eldre medarbeidere?

– Åpne for individuelle løsninger og sørge for at seniorene får utfordrende arbeidsoppgaver.

Nordens Välfärdscenter