500 000 nordmenn over 60 år bruker ikke data. Det er digitale skiller mellom yngre og eldre. Det antas at dette skyldes forskjeller mellom generasjoner og at ulikhetene vil bli mindre etter hvert som mennesker med IKT-erfaring trer inn i seniorenes rekker. Aldersforskeren Øyvind Nøhr holdt foredrag på en nordisk kongress om eldrepedagogikk, på Høgskolen i Lillehammer 22.-23. mars. Nøhr mener man bør undersøke nærmere om de digitale skillene skyldes en generasjonseffekt eller en aldringseffekt.

Andre interesser med åra?

Øyvind Nøhr spurte: - Hvordan vil det bli om 20 år? Folk som har brukt data hele livet, vil de kutte det ut fordi de mister interessen med alderen? 

Forskeren ved Høgskolen i Lillehammer har undersøkt forholdet mellom aldring og digital kompetanse. Hans viktigste funn er at eldre er en mangfoldig gruppe og at aldringen har mange fasetter. Nye aldersgrupper av eldre vil antagelig være mer fortrolige med bruk av IKT, og i større grad enn dagens seniorer ha ny teknologi som en integrert del av sin hverdag. Men noen vil likevel ikke mestre teknologiendringer, eller kanskje bestemme seg for å legge IKT-bruken på et lavt nivå.
– Det overrasket oss å finne at det var en gruppe eldre som hadde brukt IKT før, men som ikke brukte det lenger, sier Nøhr.

I forbindelse med sin forskning møtte Nøhr eldre som argumenterte med at de ville sette sin egen dagsorden som gammel og prioritere andre ting enn å fordype seg i den digitale verden. I rapporten De kompetente eldre skriver Øyvind Nøhr: Det skjer også perspektivendringer… De blir mindre opptatt av materielle ting og mer opptatt av åndelige verdier. Dette kan evt. forklare noe av ulik interesse og bruk av IKT.

Frivillig valg.

Aldersforskeren mener at bruk av IKT må være et frivillig valg. Han understreker at det å velge bort IKT ikke nødvendigvis er et svakhetstegn, men kan uttrykke en bevisst holdning til hva man vil med sin alderdom.

- Jeg mener at det må legges til rette for læring for de som har lyst til å lære data. Her er motivasjon, inspirasjon og tilrettelegging viktig, sier Nøhr. Han nevner tilgang på veiledning som et sentralt motivasjonstiltak, og stiller spørsmålet om en egen supporttelefon for seniorer kunne gi positiv effekt.

Samtidig understreker Øyvind Nøhr at eldre ikke trenger noen begrunnelse for å ta de valg de gjør på sine gamle dager: Aldersforskeren mener at de som ønsker å skape og bygge sin identitet og sine verdier på annet enn det digitale må få lov til det. Hva som er det gode liv er opp til hver enkelt å finne ut av. Noen synes IKT vil berike deres liv, andre syns det er en pest og en plage, skriver han.      

Øyvind Nøhr understreker at myndighetene ikke kan basere seg på at alle skal levere selvangivelse på nettet eller sms når så mange mangler digital kompetanse. I rapporten skriver han: Enn så lenge må man ha to parallelle ”systemer” som kan fange opp de som har digital kompetanse og dem som velger å ikke ta denne teknologien i bruk.