Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys byr på klar tale til den voksne del av befolkningen. IKT er et område som ikke står stille, her er man aldri ferdig utlært. Budskapet er viktig for at målet og ambisjonene i Soria Moria-erklæringen og stortingsmeldingen Eit informasjonssamfunn for alle skal nås: At alle, gammel som ung, rik som fattig, i by så vel som på den ytterste nøgne ø, må få tilgang til nødvendig kompetanse og innsikt for å beherske og gjøre seg nytte av informasjonsteknologi.
  
Dette er en dyd av nødvendighet, mener ministeren. Vi tar i bruk IKT på stadig flere områder, og holder man seg ikke tritt i informasjonssamfunnet, er det fare på ferde. Man vil kunne gå glipp av viktig samfunnsinformasjon som man trenger for å kunne delta i demokratiske prosesser, man må kjøpe ikke-digitaliserte tjenester som koster mer, man vil stille bak i køen av arbeidssøkende. Forskjeller i samfunnet vil kunne øke, og de som behersker informasjonsteknologi vil bli den seirende part. Grande Røys tror konsekvensene av manglende IKT-kompetanse er undervurdert.

Eldre i bakevje.

Det norske folk er i verdenstoppen i IKT-bruk, men det er store skjevheter i både tilgjengelighet og kunnskapsnivå, og generasjonsskillet er ubestridelig: Det er blant eldre man finner flest ikke-brukere. Mens nærmere 95 % av befolkingen under 60 år har benyttet Internett den siste måneden, gjelder dette for kun 40 % av de over 60. Tre av fire i aldersgruppen 65 - 74 er ikke-brukere av Internett. I aldersgruppen 55+, som omfatter godt og vel 1,2 millioner nordmenn og som har ti år igjen i arbeidslivet, er drøyt 800 000 ikke-brukere. Samtidig understreker Grande Røys at bildet ikke dermed er entydig svart.   
  
- Kompetanseutviklingen innen IKT har vært størst i gruppen 55+ de senere årene. Generasjonsgapet blir med andre ord ikke større, men utviklingen går litt for sent.

Fragmentert ansvar.

For å sikre at informasjonssamfunnet inkluderer alle, også eldre, trenges tiltak både for å øke tilgjengelighet til utstyr og for å øke kompetansen i befolkningen. Ansvaret hviler på mange - på offentlige instanser, statlige så vel som kommunale, på arbeidslivet, på den enkelte borger, på IKT-bransjen. Kommuner må for eksempel sørge for å ha publikumsterminaler og for å kunne rettlede folk i å bruke dem. NAV-kontorene må etablere datakurs hvor folk lærer mer enn å trykke av og på knapper, og publikumsterminaler hvor brukerne kan øve seg.
  
- Men politikere og offentlige instanser klarer ikke å skape et inkluderende informasjonssamfunn alene. Vi er avhengige av innsats fra annet hold. For eksempel er frivillige lag og organisasjoner glimrende arenaer for å øke kompetanse hos eldre. Pensjonistforeningen kan f eks sette i gang datakurs i stedet for nok en runde med reinlender eller tur til Røros, foreslår Grande Røys. - Og så har jeg sans for at barnebarn lærer besteforeldre, så får man den ekstra dimensjonen med kontakt mellom generasjoner, tilføyer hun.
  
Universell utforming, dvs. at produktene utformes slik at de kan brukes av alle, uavhengig av funksjonsevne, er et nøkkelord, og Grande Røys vil særlig utfordre bransjen:
 
 - Hvorfor må utforminger innenfor IKT være så vanskelig tilgjengelig? Hvorfor må alt ha minst mulig skrift, ekskluderende språkdrakt og være mest mulig fancy - på bekostning av tilgjengelighet? Bransjen har et klart ansvar, mener ministeren, og peker også på at universell utforming må være et forretningsfortrinn for en kjøpesterk kundegruppe.

Lærdom i arbeidslivet.

Undersøkelser viser at mange yrkesaktive vurderer sin digitale kompetanse som god nok, men vurderingen deles ikke nødvendigvis av arbeidslivets ledere. En rekke undersøkelser utført av Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, tyder på at det er et stort gap mellom ansattes dataferdigheter og arbeidslivets kompetansebehov.
  
- Det viser seg også at en av fire AFP-pensjonister mener at IKT var en grunn til å gå av med pensjon - i det ligger en forventning om at hvis man har fylt 62 år, så er man ikke lenger med. Det er viktig å formidle at det å beherske og videreutvikle IKT-kompetanse er bra for den enkelte, for bedriften og for samfunnet. Arbeidslivet må sørge for at ansatte får nødvendig kompetanse, men legger hun til, - det er viktig å huske at når den norske befolkningen er blant de mest aktive IKT-brukerne internasjonalt, så skyldes det at vi har tilegnet oss kompetanse på arbeid eller på eget initiativ, ikke på skolebenken.
  
Hun minner også om at hver enkelt av oss, både i og utenfor arbeidslivet, selv har et ansvar for å lære og å holde seg oppdatert.  Det er ingen grunn til å motta dette budskapet som en dårlig nyhet. - Jeg tror det er viktig å alminneliggjøre og ufarliggjøre IKT, og senke terskelen for å si at dette kan jeg ikke. Og jeg tror mange vil ha glede av å lære mer om IKT når man ser hvilken enorm verden som åpner seg. Man går glipp av mange muligheter ved å lukke øynene for den digitale virkeligheten.

Basiskunnskaper.

Fornyings- og administrasjonsministeren opererer med tre nivåer på IKT-kompetanse, som strekker seg fra å kunne ta enkle ting, som å søke på nett, i bruk, til å klippe/lime fra word til powerpoint og til selv å være i stand til å tilrettelegge systemer. Selv er hun så visst ingen ekspert på det digitale, skjønt læringskurven, fra de første famlende tastetrykk på datakurs i et kjellerlokale i hjemkommunen Flora, til rollen som avsender av stortingsmeldingen om informasjonssamfunnet, har vært svært bratt. Muntert mener hun at hennes eget kompetansenivå kvalifiserer til betegnelsen ”verdens beste IKT-minister”; det kan kanskje bidra til å legge listen for å vedkjenne seg haltende kunnskap lavt.

blog comments powered by Disqus