-Aldersgrenser kan settes med målsetning om å oppnå visse arbeidsmarkedspolitiske mål. Men dette har ikke vært - og er ikke tilfelle i Norge. Heller ikke er 70-årsgrensen og andre øvre aldersgrenser objektivt og rimelig begrunnet, sier Jon Andresen. Ifølge EU-lovgivningen er aldersdiskriminering forbudt, og Andresen viser til EUs rammedirektiv som helt sentralt også i Norge, fordi det er med i arbeidsmiljøloven. Direktivet åpner for forskjellsbehandling dersom den er ”objektivt og rimelig begrunnet i saklige formål innenfor rammene av nasjonal rett, og hvis midlene som er valgt for å oppnå det aktuelle formålet er hensiktsmessige og nødvendige”.

-Men formålet med 70-årsgrensen er ikke hensiktsmessig og nødvendig, og det er ikke noe rimelig forhold mellom mål og midler. Rammedirektivet er innlemmet i norsk lov på en litt upresis måte, noe som igjen betyr at departementets tolkning av aldersgrensene som lovlig aldersdiskriminering, i beste fall synes noe upresis. Direktivet tillegges mer enn det er grunnlag for, og konsekvensen bør være at ingen kan sies opp fordi de fyller 70 år, mener han.

Arbeidsmiljølovens §. 15-7.4 ledd lyder slik: ”Oppsigelse med fratreden før fylte 70 år som alene skyldes at arbeidstaker har nådd pensjonsalder etter folketrygden, skal ikke anses å være saklig begrunnet. …”.
-I Norge har dette i praksis vært tolket dit hen at etter 70 år er det saklig begrunnet å si opp en ansatt uten annen begrunnelse enn oppnådd aldersgrense noe som også har vært rettspraksis.
Imidlertid skjedde det en endring i arbeidsmiljøloven i 2004. Da ble det vedtatt en rekke nye bestemmelser basert på at EU’s rammedirektiv, sier Jon Andresen.

Ifølge arbeidsmiljølovens §.15-7.4. ledd kan ikke en arbeidstaker sies opp ”…uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold”. Og ifølge §.13-1 er ”direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder, forbudt”.
-Det kan derfor synes som det er direkte motstrid mellom hvordan §.15-7.4. ledd har vært praktisert, da sett i forhold til den nye bestemmelsen §.13-1. I Norge har vi ingen dommer avsagt etter at disse endringene kom med i arbeidsmiljøloven, og vi vet derfor ikke hvorvidt gammel rettspraksis vil bli opprettholdt, sier han.

-Da de nye reglene ble innført i arbeidsmiljøloven antok departementet at det ikke ville være motstrid mellom disse to bestemmelsene. I rammedirektivet sies det at EU ikke vil legge seg opp i hvordan de enkelte land håndterer øvre aldersgrenser. Men dette er halve sannheten, fordi det er knyttet vilkår til dette utsagnet. Det settes for eksempel aldersgrenser for å oppnå visse arbeidsmarkedspolitiske mål, spesielt med tanke på arbeidsledighet. Dette betyr for eksempel en positiv diskriminering av ungdommen på bekostning av de eldre, noe som da er tillatt ifølge rammedirektivet, sier Andresen.

Jon Andresen har en bachelorgrad i økonomi og 35 års erfaring fra næringslivet. Med den ferske mastergraden i rettsvitenskap i tillegg, søker han jobb som advokatfullmektig.
- Fra tidligere arbeid har jeg sett hvor lite populære folk ble når de kom i 50-årene. Lønnsbetingelsene ble ikke fulgt opp. Tilbudet om kurs ble redusert, og tonen ble tøffere i forhold til budsjetter og resultater. Derfor vil jeg fortsette min yrkeskarriere innenfor et yrke der jeg ikke støter på aldersgrenser. Nå trenger jeg to års praksis for å få advokatbevilling, sier han.

I oppgaven sin har Andresen sett på øvre aldersgrenser.
-Jeg reagerer mest på den øvre aldersgrensen på 70 år. Den har ikke har vært justert på over 100 år, selv om levealderen har økt med 15-20 år i løpet av denne tiden. Jeg reagerer også på lavere aldersgrenser innenfor enkelte offentlige yrker som i brannvesenet og i politiet, der den er 56 år. Det er helt OK dersom folk har lyst til å gå av så tidlig, men dersom de ønsker jobbe lenger må de få lov til det. Jeg mener det må være viktigere å se på funksjonaliteten hos den enkelte. Det er den som betyr mest for om en person kan utføre arbeidsoppgavene sine eller ikke, sier han.

70-årsgrensen blir ofte omtalt som ”barmhjertighetsgrensen”, skriver Andresen i oppgaven. Han mener den fratar arbeidsgivere plikten til å ta ”den vanskelige samtalen” når en arbeidstaker ikke lenger fungerer i jobben.
-Men slike samtaler må arbeidsgivere ta, selv om de er ubehagelige, sier Jon Andresen.