Boka har 17 bidragsytere fra flere norske forskningsinstitusjoner. Siri Næss er forsker emerita ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), og har blant annet skrevet kapittelet ”Forskjeller mellom land. Økonomisk velstand, vekst og andre kulturforskjeller”. Bjørn Lau har skrevet kapittelet ”Arbeid”. Han er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, arbeider som seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og som klinisk psykolog ved Lovisenberg sykehus.

Hvem er lykkelige?

Siri Næss skriver at det er foretatt mange internasjonale undersøkelser av hva folk mener om sin egen livskvalitet. Slike undersøkelser er metodisk vanskelige, så konklusjonene er usikre. Men vi kan med stor sikkerhet si at livskvaliteten er høyere i rike land enn i fattige land. Norge topper ikke listen, nordmenn er ikke de aller lykkeligste. Danskene er lykkeligere enn oss, sier Siri Næss.

Hun kan heller ikke sette likhetstegn mellom arbeid og inntekt på den ene siden og høy livskvalitet på den andre.

- Det er så mange grunner til at noen ikke arbeider. Pensjonister for eksempel, er lykkelige selv om de har sluttet å jobbe. Men det å være aktiv er positivt, sier hun, og vi leser i boka: ”… vi kan forbedre livskvaliteten ved aktivt å forbedre virkeligheten, for eksempel ved å melde oss inn i en fagforening og kreve høyere lønn.” Det er jakten på – og ikke forbruket av livets goder som gjør livet verdt å leve, ifølge henne.

Arbeidets betydning

Bjørn Lau skriver i innledningen til kapittelet om arbeid at ”Studier av arbeidets betydning for den enkeltes livskvalitet har fokusert på vonde følelser og negative vurderinger som utbrenthet, angst og depresjoner, samt gode følelser og positive vurderinger som arbeidsglede, jobbtilfredshet og opplevelsen av å mestre arbeidet.”

- Å være i arbeid har betydning for god livskvalitet. Det er på jobben vi får et nettverk og skaper oss en identitet. Det gir oss god økonomi og opplevelse av mestring. Men alle har det ikke like godt på jobben, noe som kan føre til stress og sykdommer, sier han.

Mestringsstrategier

Noen opplever dessuten brå omstillinger, som å miste jobben, eller å måtte gå av med pensjon tidligere enn de egentlig ønsker, på grunn av nedbemanning. Slike hendelser vekker noen til aktivitet, men for enkelte er det ikke sikkert det er noe de kan gjøre noe med, mener Lau. Folk med stor arbeidsevne og arbeidslyst som mister jobben, reagerer forskjellig.

- De aktive prøver å gjøre noe med situasjonen gjennom kanskje først å prøve å beholde jobben, deretter kanskje omskolere seg eller de søker ny jobb. De passive tenker kanskje at de er for gamle til å finne ny jobb. Tap av identitet og nettverk gjør at mange føler sorg og sinne, noe som er naturlige følelser. Derfor er det også viktig å bruke passive mestringsstrategier, som å akseptere situasjonen og finne andre aktiviteter og verdier som betyr noe, sier Lau.

Fra negativt til positivt

Bjørn Lau skriver i større grad om forhold i arbeidslivet som kan føre til dårlig helse, vonde følelser og negative vurderinger enn om gode følelser og positive vurderinger.

- Det har vært mye av min forskning og er ikke helt tilfeldig. Jeg har mindre å vise til når det gjelder studier av de positive sidene. Men det er viktig å identifisere hva det er som gir en person arbeidsglede, tilfredshet og engasjement på jobben. Det er de gode tingene som gjør at folk takler de vanskelige, sier han, og mener oppmerksomheten rundt dette er en ny trend i arbeidshelseforskningen.

- Et annet perspektiv er at det er viktig at den enkelte finner de positive forholdene som gjør at hun eller han holder ut til tross for noen problemer. De som klarer seg, rapporterer om bedre ledelse, sier han.

Ledelse og livskvalitet

Hva er det så ledere på en arbeidsplass kan gjøre for å finne fram til disse ressursene hos medarbeiderne sine?

- Det gjør ledere som driver transformasjonsledelse, som kan det å være leder, som utfordrer, legger til rette og viser omsorg. Men noen mangler tid, eller det er ikke kultur for ledelse. Mye av jobben blir teknisk oppfølging av det som skal gjøres, og mellomledere prioriterer kanskje dette for å tekkes ledelsen over. Og dårlig ledelse svekker livskvaliteten, sier Bjørn Lau.