Lagmannsrettens flertall kom til at Fokus Bank overfor en gruppe ansatte hadde forpliktet seg til å opprettholde ytelsesordningen.

• Ytelsesbasert tjenestepensjon gir en samlet pensjonsytelse for eksempel på 66 % av siste lønn forutsatt full opptjening i ordningen. Opptjeningstiden er normalt 30 år.
• En innskuddsbasert tjenestepensjon innebærer at arbeidsgiver innbetaler en viss prosentsats av den ansattes lønn til pensjonsordningen, hvoretter nivået på pensjonen vil avhenge av størrelsen på innbetalingene (pensjonskapitalen), avkastningen på kapitalen og hvor lang utbetalingstid den ansatte velger. 

Faktum

Det fremgår av lov om foretakspensjon at en arbeidsgiver kan avvikle en ytelsesbasert pensjonsordning og i stedet opprette en innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte. Mange arbeidsgivere har allerede foretatt slike endringer, men foretar ofte endringen på en slik måte at ytelsesordningen fortsetter for de ansatte som ønsker det eller som har passert en gitt alder, mens alle nyansatte gis en innskuddsbasert pensjonsordning.

De ansatte i Fokus Bank ble i 2003 gitt valget mellom å fortsette i den eksisterende ytelsesbaserte ordningen eller å gå over i en innskuddsbasert ordning. Ca 1/3 av de ansatte valgte å bli stående i den ytelsesbaserte ordningen. Alle øvrige ansatte og nyansatte ble deretter gitt en innskuddsbasert ordning.

På tross av at de ansatte hadde fått en valgrett, valgte Fokus Bank den 26. februar 2006 ensidig å avvikle ytelsesordningen også for de som hadde valgt denne ordningen. Beslutningen var for øvrig sterkt medvirkende til at Finansforbundet våren 2006 krevde pensjonsordningene inntatt i tariffavtalene, hvoretter det ble streik i finansbransjen i juni samme år.

Enkelte ansatte valgte, med støtte av Finansforbundet, å bestride bankens beslutning. De ansatte tapte i saken i Trondheim tingrett, men har nå fått medhold i Frostating lagmannsrett.

Lagmannsrettens begrunnelse

Lagmannsrettens flertall viste til Høyesteretts avgjørelse i Statoil-dommen (Rt 2008. s. 1246), hvor Høyesterett presiserte at pensjonsavtaler gjennomgående er av så lang varighet at det må forventes å oppstå behov for endringer. I nevnte sak fikk Statoil medhold i at selskapet ensidig kunne endre reguleringsmodellen av løpende pensjoner.

Lagmannsrettens flertall la således til grunn at arbeidsgiver i mange tilfeller kan ha anledning til å endre pensjonsordningene. Spørsmålet i denne sak var imidlertid hvorvidt Fokus Bank likevel på avtalerettslig grunnlag hadde bundet seg opp til ikke å avvikle ytelsesordningen for de berørte ansatte.

Det forelå ingen konkret avtale om pensjonsordningen i ansettelsesavtalene, men retten viste til den informasjon banken hadde sendt ut i forbindelse med de ansattes valgmuligheter i 2003 og la til grunn at de ansatte etter en helhetsvurdering hadde krav på at ytelsesordningen ble opprettholdt for dem. Det ble lagt vekt på de ansattes lange tjenestetid (hvor de fleste var fylt 60 år) og deres forventninger til pensjonsordningen, de formuleringer banken hadde benyttet i informasjonsmateriale, samt de økonomiske aspekter ved en endring. Fokus Bank ble i tillegg dømt til å måtte betale sakskostnader med kr 1.234.863,-.

Kommentar

I og med at dommen ble avsagt med dissens (2 – 1) og omhandler betydelige verdier, er det grunn til å tro at denne vil bli påanket til Høyesterett og sannsynligvis bli prøvet på nytt. Det gjenstår således å se hva det endelige resultatet vil bli.

Dommen sender imidlertid uansett en viktig melding til arbeidsgivere som vurderer å foreta endringer i pensjonsordningene. Dette forutsetter en ryddig og god saksbehandling og det bør tas forbehold om eventuelle senere endringer. I motsatt fall kan arbeidsgiver lett bli bundet på et avtalerettslig grunnlag.