MMI-undersøkelsen om lederes holdninger til eldre arbeidstakere har vært på morgennyhetene. Nå er Rio Jørgensen sint på vegne av flere generasjoner seniorer. Følelsene gir hun uttrykk for på bergensk med en dæsj københavneraksent.

– Vi lever jo i et ungdomshysteri!, sier kvinnen som straks runder 72. Hun føler seg som et unntaksmenneske når hun nå opplever at en ny karriere nettopp har begynt. I den grad hun har nådd støvets år, må det være stjernestøvets:
– Det begynte med at jeg var telefon, utdyper hun da vi møter henne en liten uke senere.
– Telefon?
– Jeg spilte i en reklamefilm om mobiltelefoner. Jeg var utkledd som mobiltelefon, forklarer hun.

– Gunnar Vikene regisserte. «Henne skal jeg lage en film med en gang», sa han. «Henne» det var meg, sier Jørgensen.

To år senere debuterte hun i «Himmelfall» som moren til Kristoffer Joner. Maria Bonnevie var med, Hildegunn Rise var med og Kim Bodnia. Det var Gitte Rio Jørgensen også, som førstereis på et ordentlig filmsett. Hun stod registrert i et modellbyrå-arkiv, hadde erfaring fra et par små reklamefilmroller og hadde vært statist i fjernsynsserien «Syv Søstre». Nå fikk hun rollen som fru Ruud i konkurranse med en rekke langt større berømtheter. Fru Ruud er 75 år gammel og på god vei inn i senilitet. Alle vil ha henne innlagt på sykehjem.

– Hun roter i vei, men er en dame med stor integritet. Jeg ble veldig glad i henne, forteller Jørgensen. Året etter premieren, i 2003, ble hun Amanda-nominert for beste kvinnelige hovedrolle.Hun var på fisketur da de ringte og ble enda en gang himmlefallen. At hun tapte for svenske Lena Endre, syntes hun var mindre overraskende. Hun bærer minneboken under armen. I den har hun limt inn mesteparten av filmkarrieren: Bildene fra premierefesten der hun fik mast seg til å ta med hele familien på 14, anmeldelsene.….. Avsnittene der hun selv er nevnt, og det er hun nesten uten unntak, har hun understreket med transparent tusj: «Den 68-årige debutanten Gitte Rio Jørgensen gjør en fabelaktig jobb. Hun er skapt for kamera» heter i det i ett av dem.

Hun føler hun har god grunn til å være stolt. Som 52-åring ble hun langvarig syk og mistet jobben som språkstenograf. Etter en flerårig sorgprosess og en rekke ulike prosjekter, fikk hun sent i yrkeskarrieren sjansen som skuespiller.

– Jeg føler jeg har en dybde i meg som bare alderen kan ha gitt meg. Foran kamera har jeg med meg et helt livs erfaringer, sier hun. Hun innrømmer at hun har vært heldig, og har stor medfølelse for seniorbrødre og -søstre som kan og vil, men ikke får lov.

– Det er ingen god følelse å bli undervurdert når du først vet hva du er god for, sier hun.

Rio Jørgensen har vært konkurransedanser, danseterapeut og faglærer i datakunnskap tidlig på 60-tallet, den gangen Bill Gates må ha vært langt mer mikro og soft enn han er i dag. Hun er født og oppvokst i København, og har danset jitterburg til gull i Tivoli. Til høsten er hun aktuell med en den nye filmen «Kalde føtter», som hun karakteriserer som en humørfylt film om ungdoms sexfiskering. Hun spiller blant annet mot Benny Borg og Britt Elisabeth Haagensli. Det eneste som ergrer henne er at hun ikke startet med film ti år tidligere.

– Men da ville jeg kanskje ikke ha det potensialet som jeg føler at jeg har i dag. Hun mener arbeidsgivernes holdninger til eldre bygger på fordommer om at alder er ensbetydende med forfall..

– De aner ikke hvilke kunnskaper de går glipp av, sier hun. Selv håper hun at hun dør som et fordomsfritt menneske. Men ikke ennå. Akkurat nå ønsker hun seg aller mest en invitasjon fra næringslivet. Det glimter skarpt bak brilleglassene:
– Jeg tror jeg har et og annet å lære dem.