Du kan få filosofisk støtte på veien av Øverenget. I boken Livets øyeblikk, drysser han visdomsord og refleksjoner over oss for å styrke og bistå oss i bestrebelsene etter å ta grep om og ansvar for livet vi lever, godt hjulpet av fagfeller gjennom tidene, som Platon, Sokrates og Kierkegaard.

Filosofisk selvhjelp.

For dette er ikke spørsmål som kun fremmes av livsstilspredikanter i vår moderne, individualistiske tid. De går som en rød tråd gjennom mer enn to tusen års tenkning.

– Driften til å styre seg selv er sterk, og trolig grunnleggende i det å være et menneske. Se bare på barn: En treårings viktigste vokabular består av ordene nei, vil ikke og selv. Et hvert menneske er sin egen skaper. Det er vanskelig, vrient, det kan gjøre vondt, men vi kommer ikke unna. Et hvert individ har evne og plikt til å styre seg selv, sier Øverenget. – All rettighetstenkning, demokratiet, jussen, etikken er fundert på dette. Dette er grunntanken i humanismen, fortsetter han.

Frihet til å velge.

Vi vet det jo, at vi må sette oss i førersetet og selv fylle livet med mening, og ingen ønsker vel heller å være statist i eget liv. Samtidig suges vi lett inn i hverdagens forpliktelser og omgivelsenes forventninger, det blir ofte lite rom for å stoppe opp og reflektere over egne ønsker.
   – Vi lever i en kultur som dyrker individuell frihet. Likevel styres hverdagen tilsynelatende av alt annet enn oss, vi lever som om vi ikke har valgmuligheter. Men det er en liten rest igjen som vi kan styre selv, mener Øverenget.  – Et menneskeliv er aldri ferdig formet, men er konstant under utvikling og må leves hele tiden. Vi er alltid på vei inn i noe nytt og i ferd med å legge noe bak oss. Livet består av valg,  og i de fleste situasjoner er det opp til oss selv å bestemme livet. Det gjelder å få øye på situasjonene, på disse livets små og store øyeblikk og spørre seg – hvordan vil jeg ha det?

Et skritt til siden.

Noen av disse livets øyeblikk er lette å få øye på, andre er vanskeligere. Einar Øverenget serverer ingen oppskrift, men har ønsket å skrive en bok som løfter spørsmål og ansporer til undring. En bok, som i beste filosofiske ånd setter deg i stand til å reflektere og ta styring over livet, og gjøre deg bedre i stand til å ta grep.

– Likevel, hvordan får man øye på øyeblikkene?
– Når vi utøver oppgaver, befinner vi oss i en slags produktiv tankeløshet hvor ting går av seg selv, på autopilot, forklarer filosofen.

– Men så finnes det et  annet modus, hvor du tar et skritt til siden, prøver å gå ut av ditt eget sted og betrakte deg selv fra en annen posisjon. Det er en nyttig øvelse. Og så er det situasjoner i livet da vi blir minnet om at vi har valg. Det kan være uventede, ubehagelige og vonde hendelser, som å miste jobben, skilles, få alvorlig sykdom og død tett på livet. Vi betrakter gjerne disse situasjonene som negative, men samtidig gir de oss en mulighet til å stoppe opp, reflektere, velge retning: Hvor går jeg herfra?

Angst som øyeåpner.

– Du er opptatt av angst som  en slags øyeåpner, og av kjedsomhet?

– Ja, angst er en eksistensiell tilstand som vi alle kommer i en eller annen gang i livet. Den bør betraktes som et sunnhetstegn. Angsten dukker opp når vi står overfor valg, og gir oss en påminnelse om at vi har makten over eget liv, til å velge det ene eller andre. Kierkegaard hevdet at angsten var morgendagen. Vi er dømt til hele tiden å måtte bevege oss inn i en ukjent fremtid, og ta våre valg uten annen autoritet enn oss selv. Og kjedsomhet skaper en viss avstand til det automatiserte dagliglivet. Jeg tror vi blir veldig oppmerksomme på øyeblikket, på livet vårt, når vi kjeder oss. Derfor kan kjedsomhet være en kilde til innsikt.

Alder og visdom.

I en setting hvor et hvert menneske har evne og plikt til å styre seg selv, er alder uinteressant. Eller kanskje ikke helt: For livets store og små valg håndteres ikke nødvendigvis med størst forstand av noviser.
– Voksne, modne mennesker med erfaring er bedre i stand til å ta valgene enn yngre mennesker, mener Øverenget.

Den moderne tids filosof rister på hodet av samfunnets hang til å plassere mennesker i bås hvor alder utgjør rammene.

– Jeg så nettopp at i statistisk sammenheng regnes vi som ungdom til vi er 37 år. Hvis man betraktes som senior fra fylte 45, så er vi altså voksne mennesker i sju år! Jeg tror frykten for seniorer ligger i en politisk husholdningstenkning, seniorer er en gruppe som skal ordnes for politisk. Dessuten er det politisk og økonomisk interessant å ha en slik struktur: Jo yngre du er, desto lettere er det å manipulere deg.

Han setter dagens alderstenkning i perspektiv ved igjen å hente innsikt i historien og hos de store filosofene. 

– På 1920-tallet farget unge menn skjegget grått, fordi det var om å gjøre å se middelaldrende ut. Før den tid igjen, skulle man se enda eldre ut. Platon mente at før man kunne ta del i styre og stell, måtte man studere og erfare livet i 30 år. Tanken som ligger til grunn for dette er enkelt sagt at ting tar tid. Vi bruker sjelden ordet klok eller vis om folk under 40 – 50 år, slår han fast. 

– Arbeidslivet trenger kloke styremedlemmer og ansatte. Hvis noen startet et headhunterfirma basert på å trekke kloke hoder, tror jeg det ville gå susende.

 

blog comments powered by Disqus